- Norsk krim er full av språklige klisjeer

Krimforfattere får refs.

– Du kan trekke fra to prikker på terningen når du leser en anmeldelse av en norsk krimroman, mener Dagens Næringslivs litteraturkritiker Ane Farsethås. I en debatt med Dagbladets anmelder Cathrine Krøger under Bok i Sentrum gikk Farsethås hardt ut mot norsk krimlitteratur. Overfor Dagbladet utdyper hun:

– Krimforfatterne prøver å si at de har hevd på å skrive gode intriger, i motsetning til den språkorienterte øvrige skjønnlitteraturen. Men det er nettopp dette de mestrer for dårlig. Intrigene i norske kriminalromaner er ofte uoppfinnsomme, og når de er uoppfinnsomme blir de fort ulogiske. Det jobbes ikke nok med den tette dramaturgien en slik roman bør ha.

Ifølge Farsethås er norske krimromaner ofte både for lange og ordrike, og fulle av språklige klisjeer.

– Bøkene skal være lette å lese, men for meg er de ikke det. Jeg henger meg opp i at de er for dårlig sydd sammen, sier Farsethås.

– Slipper pinlig lett

Cathrine Krøger er enig.

– I Norge er vi fremdeles så forundret over at vi har fått våre egne krimforfattere at vi applauderer bare de skriver om et mord, sier hun. Hun nevner Unni Lindell, Anne Holt og en litt forslitt Jo Nesbø som eksempler på krimforfattere hun mener ikke holder mål.

– De slipper pinlig lett unna med svak stil og dårlig psykologisk tenkning. Anne Holt burde fotfølges av en språkkonsulent. Hun bruker boksehansker når hun skriver, sier Krøger, som under torsdagens debatt utropte Holts «1222» til bokhøstens dårligste bok.

DÅRLIG KRIM: Ifølge kritiker Ane Farsethås kan du trekke fra to prikker på terningen når du leser en anmeldelse av norske krimromaner. Kritiker Cathrine Krøger er også skeptisk til det hun kaller «Steinerskoleforfatterne», Ari Behn, Ketil Bjørnstad og Erik Fosnes Hansen. Her er de to under en debatt under Bok i sentrum. Foto: Lars Eivind Bones
DÅRLIG KRIM: Ifølge kritiker Ane Farsethås kan du trekke fra to prikker på terningen når du leser en anmeldelse av norske krimromaner. Kritiker Cathrine Krøger er også skeptisk til det hun kaller «Steinerskoleforfatterne», Ari Behn, Ketil Bjørnstad og Erik Fosnes Hansen. Her er de to under en debatt under Bok i sentrum. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

– Hadde ikke Anne Holt hatt et mord med i romanen sin, ville den aldri blitt utgitt. Jeg elsker krim, men dette klarer jeg ikke lese. Det blir for kjedelig.

«Steinerskoleforfattere»

Krøger har også sett seg lei på bøkene fra dem hun kaller «Steinerskoleforfatterne» i norsk litteratur. Blant dem regner hun Ari Behn, Erik Fosnes Hansen og Ketil Bjørnstad.

– Dette er forfattere som med den største selvfølge hyller både Kjærligheten og Kvinnen og Kunsten og Stjernehimmelen. Men ordene blir bare ord. Det ender i ukritiske floskler skrevet av forfattere som er blottet for språklig selvkritikk. Det blir ofte pinlig patosfylt, sier Krøger, som beskriver Vebjørn Sand og Odd Nerdrum som billedkunstens svar på Steinerskoleforfatterne.

– Steinerskolen lærer barna å tro på seg selv og sitt eget uttrykk. Men ambisjonene står ofte ikke i forhold til talentet.

Refser Bjørnstad

Ane Farsethås er ikke enig i «Steinerskole»-samlebetegnelsen.

– Det er en artig observasjon av forfattere som har en svulstig interesse for det åndelige. Men man kan ikke sette likhetstegn mellom Steinerskolen og dårlig litterær kvalitet, mener hun.

Men Farsethås hadde selv valgt seg Ketil Bjørnstads «Elven» som høstens dårligste bok.

– Romanens dyrking av kvinnen som det sterke kjønn er en kitschmyte, sier Farsethås.

LOSLITT? Jo Nesbø er en av forfatterne som får kritikk.