Norsk kunstneroase i Spania

EL BRUC (Dagbladet): I en liten landsby under de pittoreske Mont Serrat-fjellene i Catalunya ligger en gammel, nedlagt vingård. Druene og vintønnene er borte, i bodegaen finner vi nå grafisk presse, malingbokser, arbeidsbenker og staffelier. Stedet er Can Serrat - et norsk kunstaktivitetssenter i Spania.

Thorleif Gjedebo, leder ved Strykejernet Maleskole i Oslo, kom tilfeldig over stedet for 12 år siden. Sammen med kunstnervenner og elever kjøpte han den nedslitte vingården. Yngvild Nergaard, den gang elev ved Strykejernet, er en av eierne som har vært med helt fra starten.

- Jeg var 21 år og forsto nok ikke helt hva jeg bega meg inn på, men det var for så vidt bare en fordel. Enorme restaureringsprosjekter var nødvendige og pågår fremdeles. Resultatet er et surrealistisk sted, med en atmosfære som rommer det meste av hva man kan ønske seg.

Ønsket om å lage et senter for workshops, kreativitet og samarbeid var utgangspunktet for eierne. På Can Serrat har de oppnådd nettopp dette. Noe av det som skjer i sommer er to ulike malekurs, «foto uten utstyr»-kurs, praktisk innføring i glassmaleri og «artist workshop». Den gamle vingården bærer preg av det ulike kunstnere har etterlatt seg, fresker, murte barer, glassmalerier og skulpturer i alle varianter i den store hagen. Billedkunstnere, skulptører, steinhoggere, musikere, forfattere og oversettere representerer noen av dem som kommer til Can Serrat for å arbeide, delta på workshops eller rett og slett feriere.

- Hvis stedet kan fungere som en inspirasjonskilde, et sted med kreativitet i fokus og hvor man kan treffe engasjerte mennesker til diskusjon og fest, er vi godt fornøyde, smiler Yngvild Nergaard og Jeff Engberg. Sistnevnte er lærer ved Strykejernet og fastboende på Can Serrat.

Arbeidsdeling


Hvem som helst kan få husrom, men Can Serrat er langt fra et hotell. - Vi har hatt gjester som har reist igjen etter en time, forteller Nergaard. Alle som bor her må delta i de daglige huspliktene, fra å vaske doer til å rydde kjøkkenet etter middag. Kokken Eduardo lager middag hver dag, det eneste felles måltidet. Ellers forsyner folk seg med mat når det passer dem. Dette innebærer at kjøkkenet blir brukt av 40 forskjellige mennesker, med like mange holdninger til hygiene og hygge. Felles bad, sovesal og vegger uten lydisolering kan være en prøvelse, men også en fin måte å bli kjent med nye mennesker på.

Lokalbefolkningen i den lille landsbyen El Bruc begynner etter hvert å venne seg til menneskene og aktivitetene på Can Serrat. Et av de store sjokkene var en performance-forestilling for noen år siden, der kunstnerne som deltok hadde kledd seg ut i svarte kapper, malt ansiktene hvite og tent på et stort antall stålskulpturer, laget for anledningen. Da kunne man skimte store, mørke øyne og skremte landsbyfjes rundt i buskene. Ellers fungerer samarbeidet mellom lokalbefolkningen og Can Serrat-senteret godt. Borgermesteren i El Bruc er også entreprenør og har deltatt i en del bygningsarbeider på kunstnersenteret. En kveld visste han ikke hvordan han kunne dra hjem og fortelle kona hva han hadde gjort. Fortvilelsen og skammen var nemlig mer enn stor, etter at han ved et uhell rygget lastebilen så hardt inn i en av bæresøylene i bodegaen at halve huset raste sammen. Til tross for slike mer eller mindre alvorlige hendelser lever fremdeles alle i beste velgående og i fred og fordragelighet, både lokalbefolkningen, kunsterne - borgermesteren og hans kone.

Spøkelser


Selvsagt spøker det også på Can Serrat. Det finnes flere forklaringer på hvorfor. Et eksempel er noe av interiøret fra den gamle kirken i El Bruc, som har fått utsmykningsplass i den sumpgrønne baren. I det samme rommet, ved siden av en hypermoderne mynt- og korttelefon, har Thorleif Gjedebo murt en vakker og morsom «prekestol». Over den henger selvsagt toppen på prekestolen fra El Brucs gamle kirke. Om det er gamle kirkeremedier, skjelvende kunstnersjeler eller sure, gamle vinånder som gjør at spøkelsene trives på Can Serrat, vites ikke. Derimot er det ingen tvil om at dette er et sted åpent for alle slags mennesker, med alle slags ånder, hvor de aller fleste former for kreativitet mottas med åpne holdninger. Can Serrats umiskjennelige, surrealistiske atmosfære ligger i lufta - man kan ikke annet enn å trekke pusten dypt, for deretter å holde den så lenge som mulig.