- Norsk litteratur ingen lykkepille

Marianne Thordarson Eilertsen (27) har valgt seg «Innbying» av Tarjej Vesaas til sitt favorittdikt.

(Dagbladet.no): - Det er et grunnleggende positivt dikt, på samme måte som Yoko Onos lapp der det sto «ja», sier også dette diktet «ja». Det er altfor mye sorg og tragedie i den gode norske litteraturen. «Innbying» er et av unntakene, skriver hun i sin begrunnelse.

- Er det noe av diktets potensiale, at det kan glede oss?- Jeg er ikke sikker på om vi skal lese dikt fordi de gleder oss. Hvis vi vil bli lykkelige er det heller andre mennesker enn bøker vi bør oppsøke. Den norske litteraturen er akkurat noen lykkepille eller «pep-talk», sier Marianne.

Men hun har altså funnet et unntakt i «Innbying». Særlig slutten av diktet:

(...)

Som lauv
er du og eg.
Fort skjelvande,
og fort borte.
Kom -

- Det sier nettopp at du ikke må være redd for å gå ut i verden, ta sjanser, ta et annet menneskes hånd. Ikke sitt der å sture, men les et vakkert dikt innimellom, gråt litt av hvor trist det er, skriv det på en lapp og gi det til noen du er forelsket i, mener Marianne.

Gravemaskiner

Marianne begynte å lese dikt da hun var 13 år.

- Jeg leste i Natur og Ungdoms medlemsblad om en aksjon mot byggingen av administrasjonsbygg for Statoil på Rotvoll, en naturperle i Trondheim. Ved bildene av gravemaskiner og våte ungdommer som hadde skulket skolen og ligget fire uker i teltleir, sto diktet «Landskap med gravemaskiner» av Rolf Jacobsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gjorde inntrykk, forteller Marianne.

- Da tenkte jeg at dikt kunne være med på å forandre verden, men jeg skjønte fort at litteraturen har en verdi i seg selv. Den skal ikke og behøver ikke å være «nyttig» på noen som helst måte.

Intenst

Lyrikk har blitt et referansepunkt for henne.

- Når jeg opplever noe veldig intenst, ramler det alltid et og annet verset fra et dikt ned i hodet mitt.

- Jamfør Yoko Ono-parallellen i begrunnelsen din: Er du opptatt av kunst?

- Ja, jeg er opptatt av kunst, litteratur, musikk - og av blomster. Det er vel egentlig det eneste jeg er opptatt av, svarer Marianne.

Hun vil framheve norsklæreren sin, Ole Stavrum.

- Han fortjener å få navnet sitt på trykk, ikke bare fordi han går av i år, men fordi han er den eneste norsklæreren jeg vet som kan få hvem som helst interessert i lyrikk, sier Marianne.

Hun gjorde sågar norsklektor av seg, hun også:

- Men jeg har ennå ikke blitt så flink at jeg greier å gjøre alle elevene mine lyrikkfrelste, sier hun beskjedent.

Dagbladet.no og Orkana forlag kårer folkets yndlingsdikt. Hvilket er ditt?

BEHØVER IKKE FORANDRE VERDEN: Men det er fint med dikt som kan få oss til å ville ta sjanser, ta et annet menneskes hånd, mener Marianne Eilertsen.