TAR SJANSER: Kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival synes det er verdt å forsøke å avvikle det fem dagers arrangementet uten å ha et tema å klynge seg til. Det får stå sin prøve. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
TAR SJANSER: Kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival synes det er verdt å forsøke å avvikle det fem dagers arrangementet uten å ha et tema å klynge seg til. Det får stå sin prøve. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Norsk Litteraturfestival med sjokkåpning: Ikke noe tema i år!

Etter 21 år hengir man seg til friheten.

Meninger

Norsk litteraturfestival uten noe tema? En svimlende tanke, som faktisk er realisert, etter 21 festivaler med diverse slagord.

At årets festival er temaløs, skyldes ikke glemsomhet. Skal vi tro kunstnerisk rådgiver Lina Undrum Mariussen, er den dramatiske avgjørelsen tatt etter nøye overveielse. Til Klassekampen sier hun:
 

—Tema eller ikke tema har nok alltid vært et diskusjonstema i festivalens administrasjon og styre. Når vi i år har gått bort fra det, føler jeg større frihet i mitt arbeid. Det kan fort bli noe «villet» eller floskler over et gitt tema. Jeg tror litteraturfestivalen kan bli bedre av å tenke friere.

Altså en flukt fra floskler. Og en frigjøring. Men er frihet overvurdert? Er det lettere å tenke kreativt når man kaster seg ut i det fri og håper at vingene skal bære? Eller er det en fordel å ha temaet som en trampoline for fantasien?

I år har friheten ført til at programmet i mangel av noen rød tråd er fullt av overraskelser; verdensnavn fra England og Hviterussland, en omstridt dansk poet, to nordiske ungjenter som skriver om kjærlighet, en ukrainsk forfatter direkte fra barrikadene i Kiev, mens krim i parken er avviklet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den eneste krimforfatteren som er synlig, er Jo Nesbø, lettere vindblåst etter å ha blitt sablet ned av sin berømte, skotske kollega Val McDermid i The Guardian. Enhver som har møtt McDermid, forstår at det ikke er noen spøk.

Det aller første temaet på Lillehammer var det litt kjedsommelige «Biografien som litterær sjanger» i 1993, deretter fulgte år om annet det luftige «En visjon tar form», og seinere «Hva skal vi med historien?» og «Dårskap og diktere».

Siden har enkeltbegrep stort sett utgjort temaet: Makt, myter, forbrytelse og poesi, Europa, strid og forsoning, iscenesettelse, utroskap, framtida, sannhet, løsrivelse, byen, penger og ansvar. Men i år: Ingenting, nichts, nothing, nada. Festen er over.

Temaene har vært både omfavnet og omstridt. «Sannhet» førte til den famøse invitasjonen av historikeren David Irving, som skapte litt skandalebrus og luft i luka. Han ble av-invitert. Derimot kom John Irving under slagordet «Løsrivelse» året etter, et besøk som ble avviklet uten kalamiteter.

Dette med tema har stort sett vært en lek, mer enn noe dødelig seriøst. En morsom lek. I år er kanskje temaet at det ikke er noe tema ...