Norsk litteraturpolitikk er en suksesshistorie

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

OVER NITTI PROSENT

av befolkningen i Norge leste mer enn én bok i 2003, utenom skolebøkene. Det ble utgitt over 7500 titler og bokbransjen omsatte for over fem milliarder kroner. Nesten 70 prosent av alle nordmenn besøkte en bokhandel minst en gang siste måned og hele 87 prosent av befolkningen bor i en kommune med bokhandel. I tillegg kjøper mange bøker på nett, i dagligvarebutikker eller som medlemmer av en av de femti bokklubbene i landet. Aldri før har så mange norske forfattere blitt utgitt i så mange andre land. Selv i det vårt lille språksamfunn har leserne tilgang på et bredere utvalg av bøker enn tilfellet er i de store kulturnasjonene. Kort sagt; lesingen og litteraturen er på rask fremmarsj i Norge. Det skrives mer og det leses mer.

Norsk litteraturpolitikk har vært vellykket. Dette har ikke kommet av seg selv og paradoksalt nok har nettopp disse gode resultatene fått enkelte til å trekke den feilslutningen at fremgangen vil fortsette uansett hva som gjøres eller ikke gjøres av tiltak. Forholdet er imidlertid at denne positive utviklingen er resultatet av en villet, langsiktig politikk. Myndighetene og bokbransjen har funnet frem til et sett av enkle virkemidler som har bidratt sterkt til realiseringen av overordnede mål i kulturpolitikken. Mange av ordningene som anvendes i Norge, er i bruk eller under innføring overalt i Europa. Andre ordninger, som innkjøpsordningene og de kollektive forfatteravtalene, er særnorske.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.