STORMØTE: Den eneste sentrale avklaringen som kom i går er at NRK-lisensen skal erstattes. Fra venstre: Marit Arnstad (Sp) Geir Jørgen Bekkevold (Krf), Trine Skei Grand (V) ,Bård Vegar Solhjel, Kårstein Eidem Løvaas og Arild Grande (Ap).
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
STORMØTE: Den eneste sentrale avklaringen som kom i går er at NRK-lisensen skal erstattes. Fra venstre: Marit Arnstad (Sp) Geir Jørgen Bekkevold (Krf), Trine Skei Grand (V) ,Bård Vegar Solhjel, Kårstein Eidem Løvaas og Arild Grande (Ap). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Norsk mediepolitikk får en ny runde med flekkvis rustmaling. Det som trengs er full overhaling

Finsk fjernsynsteater i Stortinget.

Kommentar

Byen er Bergen og laget er sannsynligvis TV2. Men om kanalen får noen penger for være kommersiell allmennkringkaster, sier den nye avtalen på Stortinget som ble inngått i går ingenting om. Sannsynligvis fordi opposisjonen og støttepartiene Venstre og Krf ønsket å ha Høyre med på avtalen.

Det er bare Frp som stiller seg på utsiden av enigheten om mediepolitikken på Stortinget, og med det er det meste som før. Avtalen, som er kulturkomiteens innstilling til regjeringen allmennkringkastingsmelding fra i fjor sommer, tar ikke mediepolitikken stort mye lenger.

Den eneste sentrale avklaringen er at Stortinget sender et signal om hvordan NRK-lisensen skal erstattes. Det har ligget i kortene at finansieringsformen måtte endres, når stadig flere vil kunne bruke NRK uten å eie et tv-apparat og dermed være forpliktet til å betale lisens.

Løsningen Stortinget foreslår er en medieskatt etter finsk modell. Det vil si at betalingen vil justeres etter inntektsnivå, noe som er enklere å svelge når alle eventuelt betale for NRK. Og kanskje for TV2.

For med medieskatten har Stortinget skapt en ny pott som det kan krangles om. Og i går var politikerne i gang med å lansere ulike utfordringer som medieskatten skal løse: finansiering av NRK, TV2, pressestøtte - og for ikke å glemme - gravestipend til journalistiske prosjekter. Enkelte politikere vil ennå ikke gi opp den merkelige tanken om at det er staten som skal sørge for å plukke ut journalistiske graveprosjekt.

Mens utformingen av mediepolitikken går sin sakte, skjeve gang i Stortinget, fortsetter den dramatiske utviklingen i bransjen med stor fart. Nye tall og statistikker kommer nærmest ukentlig, og bekrefter trenden. Onsdag ble det lagt fram en rapport på BI i Oslo over utviklingen i de kreative næringene i Norge. Veksten har vært betydelig mindre enn for resten av fastlandsøkonomien, og fallet i mediebransjen er en avgjørende del av forklaringen.

Samme uke har opposisjonen på Stortinget, anført av Arbeiderpartiet, argumentert sterkt for å gi hundretalls millioner i økonomisk støtte til én nyhetsleverandør i Bergen. Ifølge den siste målingen fra TNS Gallup sier 80 prosent av befolkningen at digitale medier er viktigst når det gjelder nyhetsoppdatering. At sentrale aktører på Stortinget vil møte utviklingen med å gi støtte til én aktør basert på en gammeldags struktur med linær tv-distribusjon, er pussig. Og skuffende.

Lokaliseringsdebatten vinner alltid, også denne gang. Men det er håp i hengende snøre. Mediemangfoldsutvalget skal legge fram sin rapport i mars neste år. Det har fått som mandat å se på helheten i den norske mediepolitikken. La oss bare håpe at ingen dårlige forhastede løsninger blir vedtatt før den tid, slik at deres mandat blir vingeklippet. At TV2 ikke er lovet penger, er en liten seier i så måte. Norsk mediepolitikk trenger en full overhaling, ikke flekkvis rustmaling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook