- Norsk metal er veldig rasistisk og sexistisk

The Knife mener Norge må ta et oppgjør med den høyreekstreme musikken.

IKKE HELT SOM EN VANLIG KONSERT:The Knifes konsert på Øyafestivalen  2013.                   Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
IKKE HELT SOM EN VANLIG KONSERT:The Knifes konsert på Øyafestivalen 2013. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

ØYAFESTIVALEN: (Dagbladet):
- Artister har et ansvar, sier Karin Dreijer Andersson.

Intervjuet med medlemmene av The Knife ble egentlig avsluttet for ti minutter siden. Men Andersson har tenkt, hun har noe mer på hjertet. Så hun har kalt oss tilbake til Øyafestivalens ellers ganske avslappede backstageområde.

- Du snakket om at det i Norge ikke er så mye direkte politisk musikk, men Norge har jo en tradisjon for høyreekstremistisk musikk, Varg Vikernes, Burzum, metal-scenen deres. Det er ekstremt rasistisk og sexistisk. Jeg synes det er rart og skremmende at ingen tar et oppgjør med det. Som artist har har man muligheten til å snakke ut. Når man har en posisjon der man blir lyttet til, må man bruke den for å snakke for dem som ikke har den muligheten. Norsk metal er så glorifisert i utlandet, så hypet og så veldig rasistisk og sexistisk. Jeg synes det er skummelt at ingen reagerer på det.

- Varg Vikernes ble akkurat arrestert i Frankrike, mistenkt for terrorisme...

- Jeg synes det er skummelt å kalle den typen mennesker for terrorister. Det er som med Anders Behring Breivik. Det han gjorde var ikke en terroristhandling, det var en politisk handling. En rasistisk og sexistisk handling. 

Performance Da The Knife avsluttet årets øyafestival i går, var det ikke med en konvensjonell konsert med låter fra sistealbumet «Shaking the habitual», samt utvalgte klassikere fra «Silent Shout» og «Deep Cuts».

Som Karin sier:

- Det er en konsert og en performance. Det er mange konvensjoner rundt hva en konsert skal være og vi ønsker å utfordre de konvensjonene.

VIL IKKE AVBILDES:  "Absolutt ingen bilder", sa de om intervjuet på Øya. Dette bildet av Karin Dreijer Andersson og Olof Dreijer ble tatt i 2006. Foto: Agnete Brun, MAGASINET/Dagbladet
VIL IKKE AVBILDES: "Absolutt ingen bilder", sa de om intervjuet på Øya. Dette bildet av Karin Dreijer Andersson og Olof Dreijer ble tatt i 2006. Foto: Agnete Brun, MAGASINET/Dagbladet Vis mer

- Konserten begynner som du tror en The Knife-konsert skal være, og så bryter vi den forventningen, supplerer broren Olof Dreijer.

De er ti på scenen. Karin og Olof, kjernen i det som er tradisjonelt er duoen The Knife, samt åtte dansere. De ser på seg selv som et kollektiv. Derfor er de også syv mennesker tilstede på intervjuet i omkledningsrommet backstage, Karin, Olof, samt Stina Nyberg, Marcus Baldemar, Maryam Nkindish, Zoë Poluch og Halla Olafsdottir.  Det er ikke en som skal intervjues, det er alle. Det er ikke en som skal stikke seg ut på scenen, det er alle.

- Dette showet handler om det kollektive, sier Olof. Og det handler om å utfordre autoriteter og normene for hvordan en konsert bør være. Konsertformatet er så konservativt, vi spør oss: Hva er egentlig en konsert?

- Hva slags reaksjoner har dere fått?

- Det har vært sterke reaksjoner, mye følelser. Mye positivt og mye negativt. Noen sier showet er veldig åpent og inkluderende, andre mener det er ekskluderende, forteller Olof.

- Det som er bra med det er at det alltid er en reaksjon. Folk tenker mens de forlater området etter konserten, og det er jo fantastisk, sier Marcus.

Fellesskapsfølelse Flere av danserne har bakgrunn i Stockholms dansemiljø, «som ikke er stort, men veldig inspirerende».

- Det handler nok om økonomiske strukturer, men det er stor kollektivfølelse i dansemiljøet. Det er ikke mulig å bli rik på dans, så da handler det mer om å skape en fellesskapsfølelse, å jobbe sammen, sier Maryam.

Det var litt mer tradisjonelt på Øyafestivalen i 2006. Foto: Adrian Øhrn Johansen/Dagbladet
Det var litt mer tradisjonelt på Øyafestivalen i 2006. Foto: Adrian Øhrn Johansen/Dagbladet Vis mer

- Det er ikke som musikkbransjen som er strukturert på veldig hierarkisk vis. Der tråkker du på de under deg, og slikker rumpa til de over deg, sier Karin og ler.

Kvinneandelen Albumet «Shaking the habitual» satte også spørsmålstegn ved tradisjonelle ideer om kjønn. The Knife har begynt å samle inn statistikk om kjønnsfordelingen på festivalene de spiller på.

- Jeg har et sideprosjekt der jeg bare spiller på festivaler der kjønnsfordelingen er 50/50, men slik er det bare en av tjue. Nå samler vi inn informasjon om festivalene vi spiller på for å se om de har en strategi for å gjøre kjønnsfordelingen jevnere, og for å studere hvilke ord de bruker når de prøver å forklare hvorfor det er så få kvinner. På nesten alle festivaler er det nesten bare femten til tjue prosent kvinnelige artister. 

- I Norge er dette en debatt nesten hvert år.

- Og likevel skjer det ingenting, det er derfor det er viktig å fortsette å ta det opp, sier Zoë.
Halla er enig.

- Du har et ansvar når du står på scenen. Tenk, når du kan få så mange mennesker til å hoppe og danse samtidig, tenk hva man da kan gjøre med verden. Du kan flytte fjell!