Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Norsk monument over holocaust

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Sted for erindring» kaller Anthony Gormley sitt vinnerutkast til minneområde over deportasjonen av norske jøder under krigen, som briten presenterte i Billedhoggerhuset i går. Plasseringen av den kjente skulptørens lavmælte monument ved Akershus ligger nær den nå forsvunne Utstikker 1 på Vippetangen, hvor den umenneskelige frakten med slaveskipet «Donau» skjedde fra. Den har i disse dager også fått sitt malte ettermæle på Victor Linds sterke utstilling i Samtidskunstforum på Grünerløkka.

  • Gormleys gjennomreflekterte løsning peker seg så desidert ut blant de over 60 innkomne bidragene til regjeringens utskrevne konkurranse, og var også et enstemmig valg av en jury med kunstfaglig ekspertise og et medlem fra Det Mosaiske Trossamfund. Engelskmannen har både villet anskueliggjøre en hverdagsgrå rasjonalitet som den ubeskrivelige bestialiteten ble effektuert gjennom, og at dette eliminerte vanlige mennesker med en normal familietilværelse. «Holocaust kan ikke skildres,» skriver Gormley i sin begrunnelse for utkastet. Han akter å stille opp enkle og parvise tomme stoler av stål i naturlig størrelse og etter datidas modell - ribbet for sine seter slik at de taper sin møbelfunksjon og erindrer om skjeletter - på plenen ved Akershus-muren. Gatelysene langs erindringsstedet skal dobles, slik at de også kaster lys innover den mørke historiens gjerninger - som snart bare de omliggende trærne var vitner til.
  • «Jeg ønsker at stolene skal minne om tilintetgjøringen av fellesskapet innenfor såvel familien som nasjonen,» heter det videre hos Gormley. Han kunne heller ikke unngå å trekke linjer til situasjonen i dag med etnisk rensing og krig på Balkan, som står for det rakt motsatte av hans egne forhåpninger om et multikulturelt samfunn i det 21. århundre. Dette perspektivet kommer like usøkt inn når man står overfor maleriet «Oslo 26. november 1942» av Victor Lind. Den mørkkledd poserende inspektøren fra statspolitiet foran de beinhvite silhuettene av jødeflokken og det dystert liggende dødsskipet - som en Karons båt - i bakgrunnen, tyder på at fellesskapet innen nasjonen er tilintetgjort. Men ikke helt. Jødiskættede Lind lå som toåring i skjul, og unngikk den skjebnen som var tiltenkt ham - og som siden ble et uutryddelig tankekors.