Norsk oljeindustri i Irak

KAMPEN OM OLJEN: Oljeselskapet DNOs oljeboring lengst nord i Irak gjør norsk nærings- liv til en aktiv pådriver i en prosess som kan ende med at den irakiske staten kollapser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SITAT: Dersom disse forsøkene på integrasjon slår feil, venter mer radikale politikere på sidelinjen. Det lille norske oljeselskapet DNO annonserte den 29. november at de har startet boring i et område nær Zakho i det nordlige Irak, under en avtale inngått med kurdiske regionale myndigheter sommeren 2004. I forbindelse med forespørsler fra media har DNOs Helge Eide hevdet at avtalen er i overensstemmelse med den irakiske grunnloven.Det juridiske grunnlaget for en slik tolkning er i og for seg problematisk nok. For det første inngikk DNO sin avtale med de lokale kurdiske myndighetene sommeren 2004, lenge før den nye irakiske grunnloven var vedtatt. På det tidspunktet var det eneste gjeldende lovverket den såkalte administrative overgangsloven - et dokument som ikke hadde allmenn oppslutning blant irakere flest, og som ikke ga noe svar på spørsmålet om lokale myndigheters rett til kontroll av naturressurser.

DEN IRAKISKE grunnloven som ble vedtatt ved folkeavstemningen i oktober i år gir heller ingen entydig nøkkel for fordeling av oljeinntekter mellom sentrum og regioner. Den omtaler kun en vag og uspesifisert samarbeidsmodell, der det åpnes for en viss bruk av oljeressurser for å utjevne regionale underutviklingsmønstre som oppstod under det forrige regimet. Et tredje juridisk problem er at den irakiske konstitusjonen som Eide refererer til egentlig er å betrakte som et arbeidsdokument i kontinuerlig endring. Få dager før folkeavstemningen i oktober ble det vedtatt en pakke av klausuler som skulle appellere til skeptikere til grunnloven - og en av disse klausulene er at en gruppe av parlamentarikere skal studere grunnloven allerede neste år for å foreslå mer omfattende endringer. Disse skal det så stemmes over og simpelt flertall vil være tilstrekkelig for å gjøre endringer før den reviderte versjonen går til ny folkeavstemning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer