STARTEN: Ekofiskfeltet i Nordsjøen startet det norske oljeeventyret. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
STARTEN: Ekofiskfeltet i Nordsjøen startet det norske oljeeventyret. Foto: Carina Johansen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Olje-Norge

Norsk petroleumsnæring er en del av løsningen, ikke en del av problemet

Norge er i dag best i klassen når det kommer til miljøvennlig leting og produksjon av olje og gass.

Meninger

Nei, det er ikke hyklersk av Norge å kritisere Trump for å trekke USA ut av Parisavtalen samtidig som vi fortsetter oljeutvinning på norsk sokkel. Enn så lenge er norsk petroleumsnæring en del av løsningen, ikke en del av problemet.

Lille julaften 1969 informerte Phillips Petroleum (nå ConocoPhillips) norske myndigheter om funnet av Ekofisk – et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs. Ekofiskfeltet har siden vært et eventyr som alene har produsert inntekter på over 2000 milliarder kroner.

UNGE HØYRE-LEDER: Kristian Tonning Riise.
UNGE HØYRE-LEDER: Kristian Tonning Riise. Vis mer

Ekofisk representerer selve starten på det største industrieventyret her til lands, som i dag har sysselsatt over 200.000 lærlinger og arbeidsfolk fra bygd og by i hele Norge. En fortsatt sterk petroleumsnæring er ikke bare god nærings- og lærlingpolitikk, det er også god distriktspolitikk.

Etter Ekofisk har det blitt utbygd mengder med olje- og gassfelt i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Alle feltene er i dag store bidragsytere til den norske velferdsstaten, men står også for en fjerdedel av Norges totale klimagassutslipp. Sett globalt bidrar imidlertid norsk petroleumsnæring til å redusere klimagassutslippene.

Siden global oppvarming er en global utfordring, ble verdens nasjoner i desember 2015 enige om å kutte utslippene av klimagasser nok til å holde temperaturstigningen på kloden under to grader Celsius. Dette «togradersmålet», som det ble enighet om i Paris, er i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel, og Parisavtalen baserer seg på innmeldte kuttmål fra hver enkelt nasjon.

I Europa har vi blitt enige om å kutte utslippene kraftig innen 2030. Dette skal skje enten via utslippskutt i hvert enkelt land eller ved at landene som slipper ut mer enn hva som er regulert i den europeiske avtalen, må handle CO₂-kvoter (EU ETS) tilsvarende den overskytende mengden. Pengene for CO₂- kvotene går til å finansiere utslippsreduserende tiltak i Europa, som for eksempel å erstatte eksisterende kullkraftverk med fornybar energi.

Reaksjonene har, forståelig nok, vært mange etter at president Donald Trump valgte å trekke USA ut av Parisavtalen. Jeg mener, i likhet med de fleste andre i Norge, at dette er en håpløst lite framtidsrettet avgjørelse. Samtidig registrerer jeg at enkelte i blant annet SV og MDG synes å mene at dette er et nytt argument i kampen for å stoppe det norske oljeeventyret enda kjappere. Det er en feilslutning.

Klimautslippene er globale, og derfor gir det heller ingen mening å vurdere norske utslipp isolert – uten å se det i sammenheng med hvordan det påvirker energimiksen globalt.

Norsk petroleumsnæring handler for det første klimakvoter for millioner av kroner hvert år, som alle bidrar til å redusere de globale utslippene. Men enda viktigere: Norsk petroleumsnæring bidrar også direkte til å redusere klimagassutslippene kontinentalt i Europa, ettersom alternativet til norsk gass i mange tilfeller er kull, som forurenser minst dobbelt så mye.

I et tenkt tilfelle hvor Norge hadde stengt eksporten av gass, og tidligere importører hadde måttet skifte elektrisitetsproduksjon fra gasskraftverk til kullkraftverk, ville utslippsøkningen globalt tilsvart ca. fem ganger Norges totale årlige utslipp. En fortsatt sterk norsk petroleumsnæring er derfor ikke bare god nærings-, lærling- og distriktspolitikk, det er også god klimapolitikk.

I tillegg til å jobbe for lavere klimagassutslipp, har norsk olje- og gassindustri opparbeidet seg en internasjonalt ledende posisjon med hensyn til miljøvennlig leting og produksjon av olje og gass. Gjennom et kontinuerlig arbeid med å utvikle ny teknologi og systemer som bidrar til å redusere utslippene fra virksomheten, er Norge i dag best i klassen når det kommer til miljøvennlig leting og produksjon av olje og gass.

Teknologien og kunnskapen vi har utviklet har også vist seg å være en verdifull eksportvare. Norges eksport av blant annet miljøteknologi og ingeniørtimer fra leverandørindustrien er i dag en av våre mest innbringende eksportvarer. Derfor er en fortsatt sterk norsk petroleumsnæring også god global klima- og miljøpolitikk, gitt at verden fortsatt trenger olje- og gass.

Vi er alle enige om at verden, Europa og Norge må gjøre alt i sin makt for å redusere de globale klimautslippene. Løsningen er imidlertid ikke å stenge ned norsk petroleumsproduksjon, men å utvikle ny teknologi som kan erstatte oljen. Det er dessverre ikke mange nok idealister i verden til at det alene vil bidra til det fundamentale skiftet vi trenger. Det må rett og slett bli billigere å velge miljøvennlig og dyrere å forurense.

Vi skal derfor fortsette å øke forskningen på fornybar energi, med resultater som på sikt kan erstatte fossilt brensel. Vi skal fortsette å handle klimakvoter som bidrar til å redusere de globale klimagassutslippene og gjøre grønn energi billigere. Men vi skal også fortsette å eksportere gass til Europa, som erstatter sterkt forurensende kull.

Norsk petroleumsnæring bidrar til reduserte klimagassutslipp i Europa gjennom å redusere behovet for kullkraft. Vår petroleumsnæring er derfor en del av løsningen på klimautfordringene, ikke en del av problemet.

Oljealderen kommer på et tidspunkt til å ta slutt. Det bidrar vi best til ved å fortsette utviklingen av nye løsninger som kan ta over en dag, ikke ved å sette en kortsiktig stopp for norsk petroleumspolitikk som bare vil gjøre Norge fattigere og samtidig øke etterspørselen etter kull og russisk olje og gass.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.