Uten noen samlet plan, eller en grundig politisk debatt, er norsk politi i kraftig forvandling. Endringene kommer innenfra, drevet fram av Politidirektoratet, politiorganisasjonene og en høyreradikal justisminister som vil vise muskler. Utviklingstrekkene er klare: Mer overvåking, full bevæpning, sterkere sentralisering og svekkelse av politiets demokratiske tradisjoner. Nå foreligger det ei bok som påviser hvordan politiet er på feil spor. Stig O. Johannessen, som er professor i organisasjon og ledelse ved Universitetet i Nordland, har skrevet boka «Politiet i krise» der hovedpåstanden er at politiet siden 22. juli 2011 har beveget seg i autoritær retning. Daværende statsminister Jens Stoltenberg sa den gang at «vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet». Svaret er blitt det motsatte.

Det er flere grunner til at politiet kom inn i en slik utvikling. Viktigst er kombinasjonen av kampen mot terror og hvordan politiet selv har fått definere sin utvikling. Under Odd Reidar Humlegårds ledelse har Politidirektoratet vokst kraftig, både når det gjelder ressursbruk og utøvelse av makt. Nå gjennomføres en stor omlegging med det misvisende navnet nærpolitireformen. Reformens egentlige mål er sentralisering av ressursene og økt vekt på beredskap og utrykning. Etterforskning, oppklaring og forebygging av lovbrudd kommer i annen rekke.