OVERLAPPENDE TEIGER: Rødt, MDG, SV og Sp (her ikke representert i bildeutsnittet) utgjør ingen formell allianse, men de har velgere og henter oppslutning i overlappende teiger i det politiske landskapet. Alle hogger i de skogene som historisk har tilhørt Arbeiderpartiet. Foto: NTB Scanpix
OVERLAPPENDE TEIGER: Rødt, MDG, SV og Sp (her ikke representert i bildeutsnittet) utgjør ingen formell allianse, men de har velgere og henter oppslutning i overlappende teiger i det politiske landskapet. Alle hogger i de skogene som historisk har tilhørt Arbeiderpartiet. Foto: NTB ScanpixVis mer

Norsk politikk er på vei mot en ny tredeling

Partiene rundt og til venstre for Ap er i vekst. Det kan utfordre maktens grunnvoller, skriver John O. Egeland.

Kommentar

Nokså stille foregår viktige bevegelser i velgermassen og innad i partiene. Mens mellompartiene V og KrF forblør, og Frp blir stadig mer anemisk, er det sterk vekst i den alternative venstresiden. Det vil si partiene som ligger rundt eller til venstre for Arbeiderpartiet. Både når det gjelder oppslutning og medlemstall er SV, Rødt, MdG og Senterpartiet nå på høyde med både Ap og Team Solberg. Disse partiene utgjør ingen formell allianse, men de har velgere og henter oppslutning i overlappende teiger i det politiske landskapet. Alle hogger i de skogene som historisk har tilhørt Arbeiderpartiet.

Mest påfallende er at de fire partiene er i vekst på meningsmålingene samtidig. De fire noterer seg for snaut 30 prosent oppslutning mot Ap’s 28 prosent og regjeringsblokken med litt over 40 prosent (tall fra Poll of Polls). Særlig SV og Rødt merker sterk medlemsvekst og sammen med MdG mønstrer de til sammen 27 000 medlemmer, som nesten er på høyde med Høyre (29 500). Firkløveret SV, Rødt, MDG og Sp kan skilte med 46 000 medlemmer som nærmer seg Ap’s 51 000.

Det kan innvendes at slikt er lek med tall fordi addisjonen ikke støttes av signerte politiske kontrakter mellom partiene. På den annen side er det ikke noe nytt at opinionen rører seg før partiene tar konsekvensene av endringene. I Norge er vi vant til å gå til urnene uten sikre regjeringsalternativer. Derfor er hovedtrendene viktige: Sentrum er i eksistensiell krise, Senterpartiet blomstrer, venstrepartiene øker markant og MDG nærmer seg sperregrensen.

En sentral faktor er revitaliseringen av SV og Rødt. Begge partier har de siste månedene hatt markant fremgang på meningsmålingene. Rødts politiske byks er nærmest sensasjonelt med noteringer helt opp i 6,6 prosent. To politiske faktorer er sentrale i dette omslaget. Den ene er at regjeringen Solberg møter sterkere motstand og skaper grobunn for venstrevind. Den andre er at Arbeiderpartiet fremdeles er en branntomt, selv om det er tegn til nytt liv under asken.

Det er lett å glemme at politikk til syvende og sist faktisk handler om politikk. Om sakene og evnen til å mobilisere, organisere og manøvrere i det politiske landskapet. I lengden er og blir spinn ikke annet enn spindelvev. Venstrepartiene, Sp og MDG har fremgang fordi de kjører fram saker som er virksomme i opinionen. Noen stikkord: Ulikhet, velferdsprofitt, rettighetstapene i arbeidslivet, sentralisering, EØS og klimakrisen. I flere av disse sakene ligger Arbeiderpartiet bakpå, selv om det nå jobber med å hente seg inn på noen felt.

Stemningen mellom SV og Rødt er for tida fredelig og mer preget av samarbeid enn konkurranse. Begge partier er jo i fremgang. Det er grunn til å merke seg at begge også er styrket organisatorisk. Rødt ble bygd på restene av AKP (m-l) og Rød Valgallianse og var lenge i elendig forfatning. Som det blir sagt i partiet: Det nyttet ikke å sminke liket, det måtte gjenoppstå fra de døde. Bjørnar Moxnes har vært Rødts Lasarus og medvirket til at medlemstallet har vokst fra 1700 i 2007 til 7200 i dag. SV har 12 500 medlemmer.

Rødt forbereder seg på et gjennombrudd i stortingsvalget i 2021 og planlegger for et liv over sperregrensen og kanskje ti stortingsrepresentanter. På landsmøtet denne våren skal det omstridte prinsipprogrammet erstattes med et nytt. Det gjeldende programmet er både i analyse og språkbruk sterkt preget av partiets fortid i marxismen-leninismen. ML-preget er mer dempet i det nye forslaget, men representerer ikke noe tydelig brudd. Rødt skal være et revolusjonært klassekampparti på marxistisk grunn. Om noe er nytt, må det være at alle prosesser og tvangsmidler i overgangen til sosialismen omtales som demokratiske. Det er neppe tilfeldig at det nye programmets aller siste ord er kommunisme.

Rødt kommer ikke til å søke deltakelse i en eventuell ny regjering. I stedet skal et mulig gjennombrudd brukes til å konsolidere partiet og gjøre det mer skolert og beredt til politisk kamp. Her går et viktig skille i forhold til SV. Audun Lysbakken og hans folk er bevisste på å ha en løpende og konstruktiv dialog med Arbeiderpartiet. SV er også beredt til å ta regjeringsansvar. Kommer det en situasjon der SV er i regjering og Rødt er på utsiden, vil nok dagens idyll fordampe. Men det er langt fram dit. Om dagens fremgang avtar, må SV være forberedt på at Rødt kan ta initiativ til felleslister ved stortingsvalget. Det vil garantert skape nye spenninger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.