Norsk politikki OSSE

Vi er nå medlem av OSSEs ledertroika og overtar formannsskapet i 1999. Dette vil bli den største internasjonale oppgave Norge har hatt. OSSE-omårdet omfatter idag 55 land fra Vladivostok til Vancouver. For første gang i moderne tid skal Norge i likhet med flere andre land utvikle et direkte forhold til statene i disse områdene. Det er mange grunner til at Norge bør engasjere seg:

Først og fremst er vi forpliktet til å interessere oss for menneskerettighetsproblemer, uansett hvor i verden disse er. Dernest er de nye selvstendige statene og de nyetablerte demokratier i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia og Norge medlemmer av den samme regionale organisasjonen for sikkerhet og samarbeid. Dette betyr at vi er forpliktet overfor de samme standarder for menneskerettigheter og demokrati. Stabilitet og fredelig utvikling i øst har betydning for Europas sikkerhet og dermed også for Norges sikkerhet.

OSSE har hatt kampen for menneskerettigheter som en vesentlig drivkraft i hele sitt arbeid for stabilitet og fred siden opprettelsen av Konferansen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (KSSE) i 1975. Målsettingene for utvikling av standarder ble nedfelt i Helsingfors-sluttakten (1975). Det er blitt endelig fastslått og akseptert av alle medlemslandene at OSSE-forpliktelsene er saker av legitim interesse for alle OSSE-stater, og at en stat ikke kan avvise forespørsler som innblanding i indre anliggender. Når det gjelder forholdet mellom MR og demokratibygging samt rettstatsprinsippene ble Paris Charteret (1990) et gjennombrudd.

Under den kalde krigen bidro det møysommelige arbeidet med å komme til enighet om disse dokumentene i seg selv til å rette verdens oppmerksomhet mot menneskerettighetsproblemer i Sovjetunionen og Øst-Europa og KSSE ble en spydspiss inn i den Moskva-dominerte sfære.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når har vi nådd et punkt hvor det kan hevdes at OSSEs menneskerettighetsstandarder er gode nok, og at utfordringen nå primært er å sørge for at medlemslandene lever opp til sine forpliktelser.

Den nye politiske epoken i Europa gjør det mulig for oss i langt større grad å aktivt bidra til at standardene blir implementert gjennom konkrete samarbeidstiltak. Å påpeke manglende oppfølging av menneskerettighetsforpliktelser i OSSE-møter er ikke lenger det eneste virkemiddel vi har, tvert imot, nå kan vi følge opp gjennom tilstedeværelse og praktisk handling i utsatte områder. Det er dette vi skal konsentrere oss om.

Tyngdepunktet i OSSEs virksomhet i nittiårene har forskjøvet seg til konflikt-avvergint og krisestyring. Menneskerettighetsvern og demokratibygging blir dermed integrerte deler av et større hele og står sentralt, ikke minst i gjenoppbyggingsfasen etter konflikter. OSSEs engasjement i Bosnia og Albania er her gode eksempler.

OSSE har på flere måter tatt konsekvensen av den nye rollen organisasjonen har fått som et praktisk instrument i konfliktforebyggende og demokratiskapende arbeid allerede, men denne nye rollen må konsolideres og bygges ut videre:

7Norge vil i sin formannskapsperiode legge vekt på den langsiktige prosessen i arbeidet med å løse interne konflikter. Initiativene får ingen langtidsvirkning med mindre man får konfliktpartene med på å prioritere demokrtifremmende tiltak og bygge opp institusjoner for forsvar av enkeltindividers og minoriteters rettigheter.
7Vi vil øke norsk deltakelse i sendelagene og arbeide for at menneskerettigheter og demokratibygging blir gitt enda høyere prioritet. OSSE-sendelagene, som nå finnes i elleve land, gjør en viktig jobb. De har ulike mandater, men det er liten tvil om at rapportering og oppfølging innnen menneskerettighets-sektoren blir stadig viktigere. Norge deltar idag i seks av sendelagene: I Latvia, Tsjetsjenia, Albania, Georgia, Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Sendelaget i Bosnia er det største. Her deltar Norge med 16 medlemmer, blant disse lederen av sendelagets menneskerettighetsprogram.
7Vi vil bidra til at OSSEs samarbeid med NGO-miljøene utvides og forsterkes og bidra økonomisk til viktige frivillige organisasjoner.
7OSSE har et fortrinn fremfor mange andre internasjonale organisasjoner i kampen for menneskerettigheter, nelig det nære forholdet til frivillige organisasjoner. Både i møtene til OSSEs besluttende organer og i OSSE-aktivitetene i felten gis det bled plass til de frivillige organiasjoners deltakelse. I landene i Sentral-Asia og Kaukasus særlig, er det av stor betydning for demokratiutviklingen at det bygges opp et lokalt nettverk av ikke-statilige representanter som arbeider for legitime samfunnsinteresser. OSSE kan ikke minst utnytte sin tilstedeværelse og autoritet til å sikre at myndighetene etterhvert trekker disse inn i beslutningsprosessen.
7Vi styrker OSSEs kontor med ansvar for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter: ODIHR. Kontoret har i den senere tid særlig utviklet sin rolle som organisasjonsansvarlig for gjennomføring av OSSE-overvåkede valg i medlemslandene. Man er imidlertid også i ferd med å bygge opp prosjektvirksomheten i en del medlemsland med særlig behov for bistand til utvikling av rettsstaten og demokratiske institusjoner. Formidling av juridisk ekspertise for utvikling av lovverket i flere sentral-asiatiske land er eksempel på dette. Regjeringen har nylig inngått en rammeavtale med ODIHR som gir grunnlaget for samarbeid om støtteverdige prosjekter innen den menneskelige dimensjon. Foreløpig har man overført NOK 2,5 mill. og tar sikte på å utvide samarbeidet ytterligere neste år.
OSSE har også andre praktiske insturmenter for å fremme enkeltmenneskers og gruppers rettigheter. Jeg nevner Høykommisæren for Minoriteter, Max van der Stokl, som gjør et meget viktig arbeid for å begrense og løse minoritetsproblemer, som er et altoverskyggende problem i veldig mange medlemsland. Hele Kaukasusområdet, med konflikter i Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og ikke minst Tsjetsjenia er eksempler på dette. Videre er det nylig opprettet en stilling som OSSE-representant for Frie Media som skal ha som oppgave å påse at ytringsfriheten blir respektert. Det er behov for et bredere og et mer nyansert engasjement fra de etablerte demokratienes side til nyetablerte demokratier innen OSSE. Formålet skal være å skape forståelse og respekt for menneskerettighetene og utvikle bærekraftige demokratier. Vi har fortsatt behov for møter som har som formål å evaluere de enkelte medlemslands oppfølging av sine OSSE-forpliktelser. Her skal vi si klart ifra, og påpeke grove brudd. Dette er imidlertid bare en del av vår OSSE-politikk. En aktiv politikk er nødvendig for å fremme menneskerettighetene og bygge demokrati i utsatte områder.