Sats regionalt: Norge har de beste forutsetningene for å tiltrekke utenlandske investeringer og å satse i norsk lavutslippsindustri. Utgangspunktet for denne strategien ligger i regionene, skriver Helene Falck Fladmark og Anita Krohn Traaseth. Foto: Scanpix og Agnete Brun / Dagbladet
Sats regionalt: Norge har de beste forutsetningene for å tiltrekke utenlandske investeringer og å satse i norsk lavutslippsindustri. Utgangspunktet for denne strategien ligger i regionene, skriver Helene Falck Fladmark og Anita Krohn Traaseth. Foto: Scanpix og Agnete Brun / DagbladetVis mer

Norsk prosessindustri må satse på regionene

Regionene er motoren for at Norge kan bli best på verdens reneste industri.

Meninger

Prosessindustrien (som foredler vann, skog, mineraler, olje og gass) har over 100 års historie i Norge. Næringen står for halvparten av eksporten fra fastlands-Norge og er stadig verdensledende innenfor sine respektive markeder. Hvorfor? Fordi så mange av bedriftene har evnet å drive kontinuerlig innovasjon og produktivitetsforbedringer, og samtidig bidratt med radikale innovasjonssprang.

Men denne næringen blir sett på som en lite konkurransedyktig næring som ikke har framtida for seg i høykostlandet Norge. Kilde? Jo, ifølge OECDs retningslinjer har en kunnskapsintensiv bedrift mer enn 39 prosent ansatte med høyere utdannelse. Målt etter denne definisjonen kan det se ut som om prosessindustrien er lite kunnskapsintensiv.

Men et slikt argument speiler et for snevert syn på kunnskap og kompetanse. Prosessbedriftene i Norge besitter ofte høy kompetanse nær produksjonen og i alle ledd av verdikjeden. Vi ser et effektivt samspill mellom fagarbeidere, ingeniører og forskere. Nær dialog mellom ledelse og ansatte bidrar til å skape en kultur for endring, som igjen gir godt grunnlag for økt produktivitet og effektivitet. Lønnsomme bedrifter kan dessuten tillate seg å satse på innovasjon. Dette gjelder for eksempel bedriftene i Eyde-klyngen i Agder.

Eyde-nettverket ble etablert som en klyngeorganisasjon for prosessindustribedrifter i Agder i 2007. Fra 2010 har Eyde-nettverket vært deltaker i klyngeprogrammet Arena til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Eyde-klyngen ble før sommeren utpekt som Norwegian Centre of Expertise (NCE) i programmet Norwegian Innovation Clusters som ledes av Innovasjon Norge. I 2012 brukte Eyde-bedriftene mer enn 270 millioner kroner på forskning og utvikling. Kinesiskeide Elkem har sitt globale teknologisenter i Kristiansand, amerikanske Alcoa har lagt sitt globale testsenter for karbotermisk aluminium til Lista, franske Saint Gobain CM styrer sin globale forskningsvirksomhet fra Lillesand. Utlendingene investerer i klyngen lokalt i Norge fordi de ser at norsk prosessindustri har høy kompetanse og innovative bedrifter. De ser at vi har faglig dyktige operatører og teknikere som bidrar aktivt i FoU-arbeidet, også selv om de ikke har akademisk utdannelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er i samspillet mellom bedriftene og forskningsmiljøene vi finner mye av svaret på næringens innovasjonsevne. Vi må bort fra en foreldet lineær forståelse av forholdet mellom forskning og innovasjon. Kunnskapsintensitet kan ikke bare måles etter FoU-innsats og antallet akademikere. Eyde-bedriftenes evne til læring og innovasjon medfører at de bør ha gode forutsetninger for å klare omstillingen til en mer bærekraftig økonomi og for å kunne bidra med løsninger på områder som klima og miljø. Det er også et tydelig eksempel på hva en region bør øke sin fokus på, å beholde og utvikle konkurransefortrinn de allerede har i den grønne omstillingen. NCE Eyde samarbeider allerede om å realisere visjonen om å ikke forbruke mer enn jorden tåler - den såkalte Vision 2050. Klyngen har etablert fellesprosjekter innen blant annet energieffektivisering, klimautslipp (redusere CO2), samt eliminering og resirkulering av avfall - slik at én bedrifts avfall kan bli en annens gull.

Norge har de beste forutsetningene for å legge en tydeligere strategi for å tiltrekke utenlandske investeringer og å satse i norsk lavutslippsindustri. Utgangspunktet for denne strategien ligger i regionene. Potensialet som ligger i eksempelvis prosessindustrien kan bety mange lokale arbeidsplasser og inntekter for mange kommuner og regioner. Skal vi øke omstillingstakten, må vi ha økt kunnskap om hva som faktisk skjer av verdiskaping over hele landet, og hvordan hver kommune og region er og kan bli mer attraktive som vertskap. Det må lokale politikere sette høyere på agendaen!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook