Norsk psyko

Voldsroman som beskriver uten å begrunne.

BOK: Når vi blir konfrontert med ondskap, prøver de fleste av oss å finne en rasjonell forklaring på fenomenet. Han ble selvmordsbomber fordi ... Hun ble barnemishandler fordi ..., osv.

I Ole Asbjørn Ness' debutroman «Det er natt» er det vanskelig å finne noen annen motivasjon hos voldtektsmannen enn tilfeldig irritasjon og latskap. Hovedpersonen Mikkel Torjussen mangler den lille sperren folk flest er forsynt med når de står foran valget om å gjøre et annet menneske alvorlig vondt. Han bare sklir over bommen.

Romanen er ubehagelig å lese, ikke fordi den beskriver en voldsmanns bevegelser, men fordi den mangler hans begrunnelser. Den er skrevet i jeg-form, og kanskje kan man ikke forvente dype refleksjoner fra et menneske som styres av et tilsynelatende umotivert raseri.

Ubehagelig

Det er nærliggende å sammenlikne «Det er natt» med Bret Easton Ellis' «American Psycho», som jo også krøp inn i hodet på en pervers voldtekts- og drapsmann. Men noe av hovedpoenget i Ellis' roman var det fysiske bakteppet; et depravert miljø av dop, luksusrestauranter, merkevarer og forbrukshysteri.

Riktignok er Mikkel Torjussen også kraftmekler og innsidehandler, kjører Mercedes og vanker i den barnsligste delen av pengemiljøet, der grenser er til for å overskrides, men raseriet og følelsesløsheten hans stammer ikke derfra. Miljøet får heller ikke noen framtredende plass i Ness' roman.

Tilbake står vi med et monster hvis viktigste beveggrunn - og dette er min tolkning - er at han er fornærmet. Særlig på damer. Hun som bedro ham, hun som har dårlig musikksmak, hun som prater for mye, hun som er prostituert.

Ingen vet

«Ingen kan regne seg frem til hva jeg vil gjøre,» sier Mikkel i et øyeblikks erkjennelse.

Og dette tolker jeg også som Ole Asbjørn Ness' bærende idé i romanen. Han trekker filosofien inn for å levere bekreftelsen på det uforklarlige, når han lar hovedpersonen lete etter hva som gikk galt i livet: «Du er ingen filosof, men du vet at selv om du vender deg til filosofien for å få svar, så vil den kun fortelle deg at ingen helt vet hvorfor noe skjer. Ingen vet virkelig hva en årsak er.»

Selv tror jeg kanskje det ville være en god idé å trekke inn andre fag, f.eks. psykologi, når man skal vise fram et voldelig menneske fra innsida. Refleksjonsnivået i denne romanen er dessverre for grunt til å interessere.