DEBATT

Skole:

Norsk religionsundervisning - Ti år etter dommen i Strasbourg

I dag, ti år etter at Norge ble dømt for religionsfaget KRL i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, famler fremdeles norske politikere med religionsundervisningen i den offentlige skolen.

MINDRE MOTSTAND MOT KRLE: Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti og Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
MINDRE MOTSTAND MOT KRLE: Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti og Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Kristelig Folkeparti må ta hovedansvaret for det. Det er likevel flere samtidspolitikere og partier som har grunn til å frykte hva historikere vil skrive om obligatorisk religionsundervisning i overgangen fra et monokulturelt til et flerkulturelt samfunn. Fremdeles synes det ikke å ha sunket inn at konvensjonene krever at slik undervisning skal være «kritisk, pluralistisk og objektiv». Heller ikke strasbourgdommens henstilling om å være varsom med «aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro», tas særlig på alvor. Det er i det hele tatt vanskelig å ta innover seg at menneskerettighetene setter grenser for hva et flertall kan beslutte.

Det hele startet ti år før dommen mot den norske stat. Med støtte fra Human-Etisk Forbund hadde et titalls foreldre og deres barn gått til rettssak i Norge mot religionsfaget KRL – som hadde intensjonen å samle alle elever. Saksøkerne mente kristendommens dominans i faget ikke gjorde det til et fellesfag. De tapte i alle tre rettsinstanser, Høyesterett inkludert. Foreldrene delte seg deretter i to grupper og tok saken videre både til Strasbourg og til Genève der FNs menneskerettskomité befinner seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer