Kristelig Folkeparti må ta hovedansvaret for det. Det er likevel flere samtidspolitikere og partier som har grunn til å frykte hva historikere vil skrive om obligatorisk religionsundervisning i overgangen fra et monokulturelt til et flerkulturelt samfunn. Fremdeles synes det ikke å ha sunket inn at konvensjonene krever at slik undervisning skal være «kritisk, pluralistisk og objektiv». Heller ikke strasbourgdommens henstilling om å være varsom med «aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro», tas særlig på alvor. Det er i det hele tatt vanskelig å ta innover seg at menneskerettighetene setter grenser for hva et flertall kan beslutte.

Det hele startet ti år før dommen mot den norske stat. Med støtte fra Human-Etisk Forbund hadde et titalls foreldre og deres barn gått til rettssak i Norge mot religionsfaget KRL – som hadde intensjonen å samle alle elever. Saksøkerne mente kristendommens dominans i faget ikke gjorde det til et fellesfag. De tapte i alle tre rettsinstanser, Høyesterett inkludert. Foreldrene delte seg deretter i to grupper og tok saken videre både til Strasbourg og til Genève der FNs menneskerettskomité befinner seg.