KOMMENTARER

Helgekommentaren: Camara Lundestad Joof

Norsk slavehandel - Flaut

Jeg følte meg lurt da jeg hørte at Ludvig Holberg investerte formuen sin i et slavekompani.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Jeg har brukt mye av de siste tre årene av karrieren min på å dykke ned i nordisk kolonihistorie. Jeg bruker mye tid på å lete etter artikler og doktorgradsavhandlinger om de dansk-norske koloniene.

Jeg leser skipsmanifester om de over 110 000 slavene Danmark-Norge kjøpte og fraktet fra Ghana (da kalt Gullkysten) til sukkerplantasjene våre på St. Thomas, St. Croix og St. Jan.

Jeg leter etter informasjon om sukkermøllene i Trondheim, Bergen og Halden, der de raffinerte produktene fra slavearbeidet. Jeg prøver å følge pengene.

Under et arrangement i Oslo ble jeg intervjuet på scenen. Vi snakket om hvilke funn jeg hadde gjort om Norges involvering i den transatlantiske slavehandelen, og hvordan jeg har planlagt å bearbeide det kunstnerisk. Etterpå kom en dame bort til meg, som var oppriktig opprørt. «Hvorfor i all verden vil du dra Norge gjennom søla på denne måten her?» spurte hun. «Hvorfor ønsker du å skitne til minnet til Ludvig Holberg?»

For min egen del var det største sjokket da jeg fant ut at den norske dramatikeren og humanisten Ludvig Holberg investerte formuen sin i et slavekompani. Jeg ble helt satt ut. Jeg følte meg jugd til, lurt. Som en ungdom som drev med teater har jeg spilt i ganske mange Holberg-oppsetninger. Jeg har skrevet oppgaver om ham, tekstanalysert «Erasmus Montanus» og «Jeppe på Bjerget» på ungdomsskolen og videregående, og jeg hadde en eitrende forbanna følelse av at noen, en eller annen lærer, burde ha fortalt meg at Ludvig Holberg syntes det var greit å kjøpe og selge kropper som så ut som familien min sine kropper. Jeg følte at jeg burde ha visst dette mens jeg jeg resiterte «Mor Nille».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer