Norsk spor i Midtøsten

Solid, detaljert, spennende og viktig verk.

BOK: Med «Krig og Diplomati» fullfører Bragepris-vinneren Odd Karsten Tveit i realiteten et mektig tobindsverk om norske politiske spor i Midtøsten. I «Alt for Israel» dekket han perioden 1948 til 1978. Nå er tidsepoken fra 1978 til 1996 porsjonert ut over nesten 700 sider, og det syns at dette har vært en vanskeligere sorteringsjobb enn tilfellet var i «Alt for Israel». Der var den røde tråden i framstillingen lettere å spore. I «Krig og Diplomati» er det ikke alltid lett å forstå sammenhengen mellom begivenhetene Tveit så mesterlig skildrer og krydrer. Framstillingen, spesielt i begynnelsen, hopper fra norske helsearbeidere til debatter i Arbeiderpartiet om forholdet til PLO, tilsynelatende uten noen annen hensikt enn å vise fram norske fotavtrykk i Midtøsten. Tveit øser av et vell av selvopplevd historie som NRKs korrespondent i Midtøsten, av flere hundre intervjuer med aktørene og med hittil ukjent skriftlig materiale. Med journalistens sans for detaljer, sitater og reportasjegrep, driver Tveit historien framover. Alltid veldokumentert. Alltid interessant for oss som er opptatt av norsk Midtøsten-politikk helt ned til minste detalj.

Nøkkelverk

Men detaljer har også en tendens til å drukne forklaringene på hvorfor ting skjedde. Odd Karsten Tveit har skrevet en krønike over det som skjedde. Og denne massive registreringen av hendelser, møter, telefonsamtaler og referater gjør «Krig og diplomati» til et nøkkelverk for folk som nå og seinere skal forstå og tolke historien. Bare det faktum at Tveit bringer fram brevene, notatene og samtalepunktene til utenriksminister Johan Jørgen Holst - papirer som ikke eksisterer i Utenriksdepartementets arkiver - gjør boka til et sentralt verk.

Milepæl

Tveit har fått tilgang til beslutningstakere og dokumenter som mange vil misunne han. Tveits kilder og hans solide kunnskaper gjør boka til en milepæl. Som lesere blir vi tatt med inn på seine nattlige møter der spørsmål om liv og død avgjøres, når en sur Rabin bestiller whisky etter Nobelmiddagen, når Holst gråtende forklarer at han tilkjente sin kone en større rolle enn hun hadde hatt, for å redde ekteskapet. Men i nærheten forsvinner også den kritiske distansen til Holst, Terje Rød-Larsen, Mona Juul og de andre norske aktørene som både er hovedpersoner og hovedkilder i «Krig og Diplomati».