Regjeringen vil gi norsk språk lovfestet status og sterkere vern:

Norsk språk må styrkes

Ny språklov er bra, men ikke nok. Det må utformes en nasjonal språkpolitikk med sterkere virkemidler enn det myndighetene har i dag.

NY SPRÅKLOV: Kulturminister Trine Skei Grande (V) vil gi norsk bedre vern.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
NY SPRÅKLOV: Kulturminister Trine Skei Grande (V) vil gi norsk bedre vern. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer
Meninger

Kulturminister Trine Skei Grande har lagt fram forslag om å gi norsk språk lovfestet status og sterkere vern. Utgangspunktet for loven er at norsk skal være et samfunnsbærende språk. I det ligger at norsk er et overordnet fellesspråk som i et moderne, flerkulturelt samfunn blir brukt i administrasjon og samfunnsdebatt, som holder storsamfunnet sammen og gir det identitet.

Når det gjelder konkrete tiltak foreslår departementet at statsorganer skal ha navn som følger offentlig rettskrivning. Vi skal ikke få flere navn som Oslo Met eller Mesta. Norske universiteter, statlige råd, utvalg, enheter eller direktorater må ha beskrivende navn som gjør at folk skjønner hva de driver med. Det er et forslag som bør bli godt mottatt.

Språkloven vil bli supplert med virkemidler som skal styrke minoritetsspråket nynorsk. Samisk får status som urspråk. Kvensk, romani og romanes får status som nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk blir anerkjent som nasjonalt tegnspråk. Dette er langt på vei en formalisering av dagens situasjon.

Tiltakene for nynorsk har et videre perspektiv enn det som følger av alminnelig rettighetstankegang. Hovedmålene utgjør sammen med dialektene et verdifullt språklig mangfold. Dette mangfoldet bidrar til et rikt ordforråd og en gjensidig befruktning som utvikler språket. To levende målformer er en viktig del av vernet mot unødvendig domenetap til engelsk. En slik erkjennelse kan også bidra til å forlenge den språkfreden som faktisk er dagens tilstand. I kampen for norsk som et komplett og samfunnsbærende språk må bokmåls- og nynorskfolket holde sammen. Det er en språklig samling for vår tid.

Lovfesting kan gi norsk bedre status og vern, men er på ingen måte tilstrekkelig. Engelsk fosser fram og er i praksis blitt et nasjonalt sekundærspråk. Det skyldes sterke samfunnsendringer: Teknologisk innovasjon, nye medier som favoriserer engelsk, akademisk internasjonalisering og innvandring. Utviklingen er mest markant på det akademiske feltet der nesten halvparten av masteroppgavene nå skrives på engelsk. Samtidig er globale giganter som Facebook, Google, Apple osv. sterkt inne i språkutviklingen, også når det gjelder norsk. Alt dette tilsier at det må utformes en nasjonal språkpolitikk med sterkere virkemidler enn det myndighetene har i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.