Norsk stormfugl

Da statsminister Gro Harlem Brundtland i mars 1996 besøkte Litauen og oppholdt seg i hovedstaden Vilnius, sa hun blant annet:

«Et tidlig medlem av fakultetet her i Vilnius var den norske presten Laurentius Nicolai Norvegus, eller Lars Nilssøn, som underviste her for fire hundre år siden. Han var en glødende motstander av den lutherske reformasjon som hadde nådd Norge, og han trivdes i det katolske Vilnius. Han døde her i 1622 og ligger begravet på universitetsområdet.»

Året før Lars Nilssøn døde, i september 1621, sto en liten gruppe jesuitter i Riga og ventet på å bli ført inn til den store krigerkonge Gustav II Adolf. Svenskekongen hadde på forhånd gitt dem fritt leide ut av byen mot at de ville dra til Vilna i det nåværende Polen, langt bortenfor krigssonen. Men kanskje hadde han angret seg dersom han hadde visst at den 83 år gamle Lars Nilssøn var blant dem. «Din helvetes gubbe,» skal svenskekongen ha brølt da han kom seg av overraskelsen. «Lever du fremdeles? Er du ikke blitt mer fornuftig med årene? Vil du aldri åpne øynene for sannheten, din muldvarp! Eller vet du ikke at den evige ild venter deg såfremt du ikke slutter deg til den sanne religion!»

Men den gamle presten visste å svare for seg og sa at han håpet at hans religion ville lede ham bort fra det grufulle stedet Gustaf Adolf var på vei mot på grunn av sin!

Himmelfallen og rasende lot den svenske kongen 200 svenske dragoner lede den lille skaren av jesuitter et godt stykke på vei mot Vilna. Han ville ikke risikere at denne farlige nordmannen igjen fikk gjøre sin onde gjerning!

Dramatisk liv

Lars Nilssøn, eller Kloster-Lasse som han er kjent som, levde et liv som er vel egnet for en dramatisk fjernsynsserie, som Lars Roar Langslet skriver i sin innledning. Født inn i en velstående kjøpmannsslekt i Tønsberg, ble han først sendt til København og seinere til Louvain i Belgia for å studere. Der møtte han jesuittene, ble overveldet av styrken i den katolske tro, konverterte, utdannet seg til pater, ble seinere professor i teologi og filosofi, og ble berømt for sin grundige lærdom, sin personlige utstråling og sin religiøse lidenskap.

Midt i 1570-årene finner vi ham i Stockholm, der folk trodde han var en framstående luthersk teolog, men der han, med den katolsk-sympatiserende kong Johan den tredjes vitende, foreleste, prekte og virket for den katolske tro i det skjulte, mens han offisielt hadde ansvaret for hele det høyere utdannelsessystem i Sverige.

Men snart ble dobbeltspillet avslørt, og Kloster-Lasse ble utvist i 1580. Et kvart århundre etter dukker han opp i København og forsøker med brask og bram å omvende Kristian IV og hele riksrådet. Det ender med ballade og ny utvisning.

Betydelig

Men mellom de to utvisningene virket Kloster-Lasse som lærer, forfatter og sjelesørger både i Wien og i Roma, i Praha og Graz og mange andre steder. Han flakket omkring - og på grunn av hans heftige gemytt var det aldri mangel på høydepunkter og konflikter i tilværelsen hans.

Da Oscar Garstein døde i 1996, etterlot han seg manuskriptet til en stor bok om denne egenartede skikkelsen i norsk historie. Tidligere hadde Garstein skrevet fire imponerende bind på engelsk om motreformasjonen i Norden, så han var vel fortrolig med materialet. Garsteins bok er preget av stor grundighet og lærdom. Av og til kan detaljene skygge for beskrivelsen av de ulike katolske åndsstrømningene som Laurentius Norvegus må ha opplevd, og man kunne av og til ønsket seg en større nærhet til objektet. Men alt i alt er dette et pionerarbeid det står stor respekt av - og som langt på vei gir den betydelige teologen den plass i norsk åndshistorie som han fortjener.