TREDJERUNDEN: Pål Thowsen, Dag Arnesen (midten) og Ellen Andrea Wang er klar med «Norwegian Song 3», den første utgivelsen på det nye plateselskapet Losen Records. Selskapet ble startet av platedistributør Odd Gjelsnes i raseri over de store plateselskapenes gjentatte forsøk på å erklære cd?en for død. Foto: Mule Music/Nadina Helen Bakos
TREDJERUNDEN: Pål Thowsen, Dag Arnesen (midten) og Ellen Andrea Wang er klar med «Norwegian Song 3», den første utgivelsen på det nye plateselskapet Losen Records. Selskapet ble startet av platedistributør Odd Gjelsnes i raseri over de store plateselskapenes gjentatte forsøk på å erklære cd?en for død. Foto: Mule Music/Nadina Helen BakosVis mer

Norsk suksessang, 3. vers

Dag Arnesen Trio følger opp «Norwegian Song»-suksessen med ny bassist, en dansk supergjest og radioens pausesignal fra 1937 i jazzdrakt.

|||Med jazzversjoner av Grieg, Bull og norske folketoner traff Dag Arnesen Trio både kommersiell og kunstnerisk blink med «Norwegian Song 1» (2007) og «Norwegian Song 2» (2008).

VG-listeplassering og samlet salg på 27 000 plater er smått sensasjonelt når det gjelder jazz, og tilsier selvfølgelig en tredje plate der tittelen er gitt.

Nå er «Norwegian Song 3» her, med unge Ellen Andrea Wang som ny bassist i trioen sammen med pianist Dag Arnesen (60) og trommeslager Pål Thowsen (55). Den danske trompetesset Palle Mikkelborg gjester på halve repertoaret, som består av mer Grieg, et par Arnesen-originaler, «Pål sine høner», femtitallslageren «De nære ting», folketoner og ikke minst Eivind Grovens berømmelige pausesignal som overrislet NRKs radiosendinger fra slutten av 1930-tallet og i et halvt århundre.

Misunnelig

—Pausesignalet er ei låt som jeg har digget i alle år, sier Dag Arnesen. —I 20-årsalderen var jeg misunnelig på alle som spilte blåseinstrumenter, de kunne holde lange toner og vri og vende på tonen. Det kunne ikke jeg som pianist, så jeg kjøpte meg en altsaks og pausesignalet var en av de første låtene jeg prøvde å lære meg. Det er ei spennende melodilinje som jeg nå har satt akkorder til, så den er blitt til en slags jazzballade.

—«De nære ting» da? Ønskekonsertklassiker med tekst av Arne Paasche Aasen og melodi av Radiofantomene Kurt Foss og Reidar Bøe?

—Det er også en fin ballade. Jeg kjente Kurt Foss ganske godt, vi jobbet sammen på ABC-teatret for Einar Schancke i 1983. Han var scenearbeider, jeg var spillende kapellmester, og vi fikk etter hvert et ganske nært forhold.

—Hvordan har det vært å få inn en ny, ung bassist i trioen?

—Kjempemorsomt og inspirerende. Ellen Andrea kommer med masse ny energi og helt andre tanker enn oss gamlingene. Hun er ei ganske moden jente på 24-25 og er en liten kraftplugg i spillet sitt. Hun har hatt Bjørn Kjellemyr som lærer på Musikkhøgskolen, så jeg hører litt Bjørn i henne og det gjør så visst ingen ting.

—Skal dere ut på veien med det nye repertoaret?

—Før jul er det bare satt én jobb, på en stor FN-konferanse i Geneve, men på nyåret blir det forhåpentligvis en større turné i Norge og utlandet, sier Dag Arnesen.