Norsk suksessang, 3. vers

Dag Arnesen Trio følger opp «Norwegian Song»-suksessen med ny bassist, en dansk supergjest og radioens pausesignal fra 1937 i jazzdrakt.

TREDJERUNDEN: Pål Thowsen, Dag Arnesen (midten) og Ellen Andrea Wang er klar med «Norwegian Song 3», den første utgivelsen på det nye plateselskapet Losen Records. Selskapet ble startet av platedistributør Odd Gjelsnes i raseri over de store plateselskapenes gjentatte forsøk på å erklære cd?en for død. Foto: Mule Music/Nadina Helen Bakos
TREDJERUNDEN: Pål Thowsen, Dag Arnesen (midten) og Ellen Andrea Wang er klar med «Norwegian Song 3», den første utgivelsen på det nye plateselskapet Losen Records. Selskapet ble startet av platedistributør Odd Gjelsnes i raseri over de store plateselskapenes gjentatte forsøk på å erklære cd?en for død. Foto: Mule Music/Nadina Helen Bakos Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||Med jazzversjoner av Grieg, Bull og norske folketoner traff Dag Arnesen Trio både kommersiell og kunstnerisk blink med «Norwegian Song 1» (2007) og «Norwegian Song 2» (2008).

VG-listeplassering og samlet salg på 27 000 plater er smått sensasjonelt når det gjelder jazz, og tilsier selvfølgelig en tredje plate der tittelen er gitt.

Nå er «Norwegian Song 3» her, med unge Ellen Andrea Wang som ny bassist i trioen sammen med pianist Dag Arnesen (60) og trommeslager Pål Thowsen (55). Den danske trompetesset Palle Mikkelborg gjester på halve repertoaret, som består av mer Grieg, et par Arnesen-originaler, «Pål sine høner», femtitallslageren «De nære ting», folketoner og ikke minst Eivind Grovens berømmelige pausesignal som overrislet NRKs radiosendinger fra slutten av 1930-tallet og i et halvt århundre.

Misunnelig

—Pausesignalet er ei låt som jeg har digget i alle år, sier Dag Arnesen. —I 20-årsalderen var jeg misunnelig på alle som spilte blåseinstrumenter, de kunne holde lange toner og vri og vende på tonen. Det kunne ikke jeg som pianist, så jeg kjøpte meg en altsaks og pausesignalet var en av de første låtene jeg prøvde å lære meg. Det er ei spennende melodilinje som jeg nå har satt akkorder til, så den er blitt til en slags jazzballade.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer