Norsk teater i bakevja

TEATERUTDANNING: Agnete Haaland fra Norsk Skuespillerforbund kom 12.04 med sitt bidrag til en debatt jeg startet i Dagbladet 19.03 angående profesjonalitet og monopol i norsk teater. Hun bekrefter at forbundets medlemskriterier er tre års skuespillerutdanning eller like lang betalt yrkeserfaring. Kriterier som er uttrykk for politikken som råder i det jeg kaller Treårsdiktaturet. Hun fastslår at fagforeningen ikke behøver å endre seg og er bekymret for karrierene til de skuespillerne som ikke har gått på «godkjente skoler».Haaland hevder at medlemskriteriene til Skuespillerforbundet gjenspeiler opptakskravene til tilsvarende organisasjoner over hele (!) Europa. Dette stemmer ikke. For å nevne noen få: I England behøver du bare vise til en profesjonell kontrakt som varer i minst fem dager. Irland stiller ikke krav til utdannelse, men du må ha arbeidet i teateret fra tid til annen i en toårsperiode. I Sverige er det kvaliteten på utdannelsen og ikke dens lengde som teller. Lee Strasbergs utdannelse er på 36 uker og den kvalifiserer til opptak. Europas perspektiv er tydeligvis et annet enn Norges.

HAALAND SIER at enhver profesjon forutsetter et studie av en viss lengde og kvalitet for at man kan utøve faget. La oss se på lignende kreative yrker. Det finnes ikke noen «godkjent skole» for forfattere. Er det å være forfatter ikke et yrke? Hva med dramatikere? Hvem vurderer malerier ved først å spørre etter malerens utdannelse og erfaring? Nei, glem studiets lengde og byråkratisk anerkjennelse. Anerkjenn heller talent! Jeg blir ofte fortalt at Norge «ikke akkurat er kjent for sin moderne kultur», hvorpå jeg spør «hvorfor ikke»? Landet har helt opplagt talentet, utdanningsmulighetene, ressurser og penger. Jeg er i ferd med å trekke konklusjonen at svaret ligger i denne debattens kjerne - den at det hersker et utdatert og rigid syn på hva en profesjonell er samt et teatermonopol ledet av Statens Teaterhøyskole. Noe byråkratiet (som Norsk Kulturråd) ofte tar til følge og som frarøver nytt talent muligheten til å få gjennomslag for sine ideer.

ENKELTE skuespillerforbund holder årlige, åpne audisjoner for medlemmer og ikke-medlemmer. I Statene er teatrene nødt til å la skuespillere som ikke er med i fagforeningen delta på audisjon (for å unngå at det dannes monopoler). Jeg foreslår at du, Agnethe Haaland, gjør det samme og inviterer alle som kan gi skuespillere jobb. Dette vil være med på å styrte Treårsdiktaturet, skape et større mangfold og føre til mer innovasjon i norsk teater. For dere vil det være en investering i fremtidige medlemmer og en styrking av Skuespillerforbundet.