Norskamerikanere forherliger Norge

MOUNT HOREB OG EAU CLAIRE (Dagbladet): 800 000 nordmenn har innvandret til USA. Disse innvandrerne har holdt sterkere tak i sin nasjonale bakgrunn enn noen andre nasjonalitetsgrupper.

Det er professor Odd S. Lovoll (63) som fastslår dette. Han kommer i høst med bok om hvordan det gikk med de norske innvandrerne i Amerika.

- Norskamerikanere er mer etnosentriske enn noen annen europeisk innvandrergruppe, sier Lovoll til Dagbladet.

En etnosentriker forherliger sin egen nasjon og dens kultur, og har ofte et negativt syn på andre kulturer og nasjoner som avviker fra hans eller hennes egen.

I dag er det 3,9 millioner amerikanere som selv beskriver seg som «nordmenn». 90 prosent av disse er av tredje generasjon.

- I Starbuck i Minnesota har de reist et monument over verdens største lefse. Det blir arrangert kappspising av lutefisk, som er en slafsete affære, og i Dovre i Minnesota blir det arrangert uffda-dager. I Vestby i Minnesota feirer man 17. mai i tre dager. Vi fant norskamerikanere i sju generasjoner, forteller Lovoll.

Konservative

Odd S. Lovoll er professor ved St. Olaf College i Northfield i Minnesota, der han innehar Kong Olav V-professoratet. Han har tidligere forsket på nordmennene som dro fra Norge og skrev om dem i boka «The Promised Land». Boka han utgir i høst, heter «Promise Fullfilled», og handler om hvordan det gikk med disse innvandrerne. Han har reist i 30 delstater i USA, og oppsøkt amerikanere av norsk opprinnelse i alle samfunnslag, fra Walter Mondale til en norskamerikansk massemorder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hovedkonklusjonen er at dette er en usedvanlig godt tilpasset innvandrerbefolkning som i dag er solid plassert i den økonomiske middelklassen. De er skeptiske til dagens innvandrere. Blant norskamerikanerne er det en utbredt motstand mot innvandring til USA fra Mexico og andre land i Latin-Amerika.

- Norskamerikanerne er overveldende konservative, enten de kaller seg republikanere eller demokrater. Det er faktisk vanskelig å finne norskamerikanere som er liberale i sosiale spørsmål, fastslår professoren.

Rasisme

- Profilen er den samme som for hvite amerikanere ellers i Midtvesten, sier professor Odd S. Lovoll.

- Øvre Midtvesten er et meget «hvitt» område. Av og til kommer det sterkt til uttrykk på måter som rokker litt ved selvbildet som norskamerikanere har av seg selv som medfølende, arbeidsomme og ærlige.

Lovoll og hans forskningsmedarbeider intervjuet ledere og medlemmer i noen av de væpnede militsgruppene i disse områdene av Amerika.

- Noen av dem brukte sin norske arv som begrunnelse for sin ekstreme innstilling. De understreket norsk individualisme og motstand mot regjering og styringsverk. De ser på FN som en trussel. Vi syntes det var skremmende, men disse er i klart mindretall. Det norske samfunnet i Amerika har en rekke langt mer positive sider. Vårt mål var å forklare og forstå det vi fant, og verken dømme eller fordømme, sier Lovoll.

- Visse rasistiske innslag må forståes ut fra sin tid. Man trodde på dette med rase. De norske innvandrerne følte seg mindreverdige. Nå, drøye hundre år seinere, føler de seg overlegne. Mange norskamerikanere gjenoppdaget sin arv under og etter OL på Lillehammer i 1994, sier Lovoll, og føyer til med et smil at «mange svensk- amerikanerne begynte å tvile på sin».

- Tyskere og japanere har aldri hatt det helt lett med sin bakgrunn på grunn av krigene, mens norskamerikanerne alltid har vært «gode amerikanere». Det er kommet på moten å være etnisk bevisst, men formen er individuell og privat. Man leter etter bestemte verdier og definerer dem som «folketrekk». Slektstevner er blitt svært populære, og røttene blir gjerne ført tilbake til en bestemt innvandrer fra Norge, sier han.

Pensjonister

- De aktive i de norsk-amerikanske organisasjonene og institusjonene er gjerne pensjonister. Dette er en pensjonistkultur. Årsaken er at de eldre har mer tid. Mange klager over at de er blitt interessert for seint. Kildene er døde når interessen kommer, forteller Lovoll.

Flertallet av de norske innvandrerne til USA fikk ingen lett start. Mange ble lokket til Nord- og Sør-Dakota og til Montana av jernbaneselskapene som etablerte «byer» langs jernbanelinjen for å skaffe seg passasjerer. De fikk det tøft. Konkurser og økonomiske tragedier var langt vanligere enn suksesshistoriene.

Professor Lovoll forteller at i disse områdene finner han rester av mer radikale politiske strømninger i den norske innvandrerbefolkningen. Det er et klart sammenfall mellom disse forekomstene og en tøff økonomisk historie.

- Men mange av dem vi intervjuet i Grand Forks og Red River-dalen hadde «glemt» at «grandpa befant seg litt ute på venstresiden». Den økende konservatismen i folkegruppen er et tegn på at den har fått det bedre, sier professor Lovoll.

- Har utvandringen vært til fordel for landet?

- Vel, Norge er i dag et velstående land, og norskamerikanerne har klart seg godt, konstaterer professor Odd S. Lovoll.

PROFESSOR: Odd S. Lovoll har skrevet bok om norskamerikanernes historie.