STILLESITTENDE: 6-åringen møter en skole overfylt av «læringstrykk» og mål, kartlegginger, og stadig lengre undervisningsøkter. Lek og aktivitet må vike for stillesittende formell læring, skriver artikkelforfatteren. <cutline_name>Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix </cutline_name>
STILLESITTENDE: 6-åringen møter en skole overfylt av «læringstrykk» og mål, kartlegginger, og stadig lengre undervisningsøkter. Lek og aktivitet må vike for stillesittende formell læring, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Tidlig skolestart:

Norske 6-åringer får ikke skolestarten de ble lovet

Norske 6-åringer får ikke skolestarten de ble lovet. I stedet møter de en skole overfylt av «læringstrykk», mål og kartlegginger.

Meninger

«Opplæringa på småskulesteget skal vere prega av tradisjonane både frå barnehagen og skulen, og gi ein god overgang frå barnehage til skule. Opplæringa må gi plass for undring og at elevane får vere nysgjerrige og utforske gjennom leik. Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblanda aktivitetar på heile småskulesteget.»

Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (1997).

Det er over 20 år siden skolealderen ble senket fra sju til seks år for norske barn. Seksåringen ble lovet «det beste fra barnehage og skole». Intensjonene var gode. Så kom PISA-sjokket. Norske elever presterte ikke godt nok i internasjonal sammenheng.

Kristin Clemet og Høyre svarte med «kunnskapsskolen» og ny læreplan, Kunnskapsløftet. Leken og førskolepreget måtte vike for «læringstrykk» og målstyring. Fortsatt snakkes det om «koseskole», fortrinnsvis i desember og juni måned, som hindrer elevene i å lære effektivt nok.

I Dagbladet 4. april, skriver Mathilde Tybring-Gjedde at «norske elever fortjener bedre enn Arbeiderpartiets taktikkeri». I innlegget kritiseres Arbeiderpartiet for å stadig snu skuta i skolepolitikken, og for å forsøke å «gjenreise egen skolepolitikk», særlig etter valgnederlag. Videre hevder Tybring-Gjedde at «norsk skole er på riktig kurs».

Med dette understreker hun et poeng det er viktig å merke seg, spesielt for lærere og foreldre som ikke er enige i denne vurderingen av hvordan det står til i norsk skole – mens Arbeiderpartiet, tilsynelatende, har åpnet ørene for de mange bekymrede foreldrene, lærerne og andre fagfolk som roper varsko på vegne av barna, og 6-åringen spesielt, står Høyre ved skoleroret, med fingrene i ørene og skuta på autopilot.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Imens Høyre og Arbeiderpartiet krangler om skolepolitikk, er det en hard realitet at norske 6-åringer ikke får den skolestarten de ble lovet. Det har heldigvis to andre partier, Senterpartiet og KrF, innsett. Begge partier fremmer representantforslag til Stortinget, med anmodning om evaluering av 6-årsreformen.

De samme partiene inviterte tirsdag forrige uke til åpent seminar på Stortinget, med samme tema. Tybring-Gjedde og jeg deltok begge på dette seminaret. Innledernes budskap var, etter min mening, klart og tydelig – 6-åringene har ikke fått en skolestart som ivaretar «det beste fra barnehage og skole», slik de ble lovet, hvor leken skulle være sentral.

I stedet møter 6-åringen en skole overfylt av «læringstrykk» og mål, kartlegginger, og stadig lengre undervisningsøkter. Lek og aktivitet må vike for stillesittende formell læring. Elevene må hyppig vurdere seg selv, og fortsatt brukes blide eller sure fjes. Mange barn er tydelig preget av stress, engstelse og vondter.

Fagfolk fra både det pedagogiske og det medisinske feltet uttrykte bekymring for hvordan dette påvirker barnas utvikling og helse, under tirsdagens seminar. Det stadig økende, og for mange belastende, konkurransepreget har fått fotfeste også i skolen. 6-åringen er særlig sårbar, da hjernen er i en viktig utviklingsfase.

En av de avsluttende kommentarene under seminaret oppsummerte utfordringene godt: «Vi snakker om «skolemodne» barn, når vi burde snakke om en «barnemoden» skole».

Norske 6-åringer fortjener bedre enn Høyres målstyringspress. Derfor er en evaluering av 6-årsreformen, slik Senterpartiet og KrF går inn for, nødvendig og etterlengtet.

Partiene viser med dette at de lytter til, og imøtekommer, den uttrykte og økte bekymringen for retningen skoleskuta seiler i.

6-åringene ble gitt et løfte for 20 år siden. Fremfor å klargjøre redningsbåter og årer i forsøk på å ro seg unna, mens de samtidig peker på andres feil og mangler, bør Tybring-Gjedde og Høyre ta ansvar for retningen skoleskuta seiler.

De har god mulighet til å styre unna bekymringsfullt farvann, om de er villige til å lytte til de som forsøker å lose dem unna.

For 6-åringen spiller det ingen rolle hvem som står ved roret. Det eneste som betyr noe er hvem som er villig til å innfri løftet om skolestarten de ble lovet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook