DEBATT

Tidlig skolestart:

Norske 6-åringer får ikke skolestarten de ble lovet

Norske 6-åringer får ikke skolestarten de ble lovet. I stedet møter de en skole overfylt av «læringstrykk», mål og kartlegginger.

STILLESITTENDE: 6-åringen møter en skole overfylt av «læringstrykk» og mål, kartlegginger, og stadig lengre undervisningsøkter. Lek og aktivitet må vike for stillesittende formell læring, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
STILLESITTENDE: 6-åringen møter en skole overfylt av «læringstrykk» og mål, kartlegginger, og stadig lengre undervisningsøkter. Lek og aktivitet må vike for stillesittende formell læring, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

«Opplæringa på småskulesteget skal vere prega av tradisjonane både frå barnehagen og skulen, og gi ein god overgang frå barnehage til skule. Opplæringa må gi plass for undring og at elevane får vere nysgjerrige og utforske gjennom leik. Det første året skal ha eit klart førskulepreg, og ein må leggje vekt på læring gjennom leik og aldersblanda aktivitetar på heile småskulesteget.»

Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (1997).

Det er over 20 år siden skolealderen ble senket fra sju til seks år for norske barn. Seksåringen ble lovet «det beste fra barnehage og skole». Intensjonene var gode. Så kom PISA-sjokket. Norske elever presterte ikke godt nok i internasjonal sammenheng.

Kristin Clemet og Høyre svarte med «kunnskapsskolen» og ny læreplan, Kunnskapsløftet. Leken og førskolepreget måtte vike for «læringstrykk» og målstyring. Fortsatt snakkes det om «koseskole», fortrinnsvis i desember og juni måned, som hindrer elevene i å lære effektivt nok.

I Dagbladet 4. april, skriver Mathilde Tybring-Gjedde at «norske elever fortjener bedre enn Arbeiderpartiets taktikkeri». I innlegget kritiseres Arbeiderpartiet for å stadig snu skuta i skolepolitikken, og for å forsøke å «gjenreise egen skolepolitikk», særlig etter valgnederlag. Videre hevder Tybring-Gjedde at «norsk skole er på riktig kurs».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer