DØDE: Monika Sviglinskaja døde for tre år siden. Nå er saken gjenopptatt som drapssak og eks-stefaren er siktet. Foto: Politiet / ABC Nyheter.
DØDE: Monika Sviglinskaja døde for tre år siden. Nå er saken gjenopptatt som drapssak og eks-stefaren er siktet. Foto: Politiet / ABC Nyheter.Vis mer

Norske barns rettssikkerhet er i fare

Vi må til bunns i hvorfor norsk politi svikter i å etterforske, påtale og dømme voksne for vold og drap på barn.

Kommentar

I Hordaland politidistrikt er en skandale rullet opp. Monika Sviglinskaja på 8 år ble for snart tre år siden funnet kvalt i hjemmet sitt. Politiet henla saken etter ni måneder som selvmord, til tross for at selvmord blant barn er høyst uvanlig. De hadde ingen svar på hvorfor glasset i inngangsdøra var knust fra utsida, hvorfor jentas mobil var sporløst forsvunnet sammen med en rekke verdigjenstander fra hjemmet. Vitneobservasjoner skal ikke ha blitt fulgt opp. Og det var noe som ikke stemte med eks-stefarens forklaring.

Moren har verken følt seg orientert eller hørt i saken. En intern etterforsker som forsøkte å få saken gjenopptatt, ble hysjet ned. Ingen lyttet, før moren og bistandsavokaten ved hjelp av en tidligere Kripos-etterforsker fikk saken gjenopptatt. Nå er jentas eks-stefar siktet og politiet anmeldt til Spesialenheten for politisaker.  

Dessverre er ikke Monikas sak enestående. Christoffer-saken er blitt trukket fram som en parallell. I likhet med Monika ble Christoffer Gjerstad Kihle funnet død med skader som han vanskelig kunne ha påført seg selv. Likevel ville politiet henlegge saken. Også i den saken var det bistandsadvokaten  som stod på og fikk saken gjenopptatt. Stefaren ble dømt for å ha mishandlet gutten til han døde.  

NRK har de siste dagene satt søkelyset på vold mot småbarn. De har avdekket grusomme barneskjebner, en eksplosiv økning i anmeldelser og sjokkerende lave straffer. I Norge får man i snitt litt over fem års fengsel for å mishandle et spedbarn i hjel, 15 måneders fengsel for å påføre det livsvarige fysiske og psykiske skader. Dette til tross for at Stortinget i 2010 ba domstolene skjerpe straffene. Jeg vet ikke hvilken rettsoppfatning dette samsvarer med, det er i hvert fall ikke den allmenne.  

Riksadvokaten har reagert kjapt i Monikas sak. Han endrer rutinene rundt politiets mulighet til å henlegge saker med mistenkelige dødsfall og oppretter en arbeidsgruppe som skal granske saken. Kripos oppretter en egen gruppe som skal etterforske gamle kriminalsaker. Det er bra, men det trengs bredere tiltak. Alle barnevoldssakene inngår i et totalbilde. Norske barns rettssikkerhet er i fare. Vi trenger gode svar på hva det skyldes og hva som kan gjøres.  

Er det en ukultur i politiet mot intern kritikk og varsling? Har politidistriktene for svake etterforskningsmiljøer med for dårlig kompetanse? Finnes det dårlige holdninger til barn og familier fra de gruppene i befolkningen som er mest utsatt for vold og overgrep - de med utenlandsk bakgrunn, de med lavere sosial status?  

Det er viktig at den skyldige stilles til ansvar. I andre enden må man forebygge at det skjer. Selv om det er større oppmerksomhet rundt vold og overgrep nå enn før, er det vanskelig for mange å forestille seg at det er mulig å gjøre noe slikt mot barn. Man vil helst tro det beste om folk. For å sikre barna, må naboer, helsesøstre, leger, barnevern, lærere - og politi - først tørre å tro at det utenkelige kan skje. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook