Norske Bilder – spill for galleriet?

KUNST: Hvem lurer hvem når Galleri Brandstrup med hjelp fra tunge medieinstitusjoner presenterer sine egne kunstnere som bredden av norsk samtidskunst?

Salgsutstillingen Norske Bilder arrangeres i år for 20. gang og framstilles igjen som et tverrsnitt av norsk samtidskunst. Sammen med Galleri Brandstrup står tunge medieinstitusjoner som Dagens Næringsliv og TV2 bak initiativet. De bidrar også til massiv eksponering i avis og TV. Det allmenne publikum – og kjøpere – regner derfor med at utstillingen er basert på et relativt representativt utsnitt av norske samtidskunstnere. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Når 20 av de 21 norske kunstnerne Galleri Brandstrup har i stallen presenteres som et tverrsnitt av norsk samtidskunst minner det mer om villedende markedsføring.

Generelt er smaksbedømmelser om valg og utvalg en risikosport i norsk kunstverden. Det sitter alltid en forsmådd ekspert klar til å delta i debatten, og selv ansatte på Nasjonalmuseet kan bli fristet til å publisere når kvalitet skal diskuteres. I stedet for å åpne for en slik allmenn smaksdebatt om utstillingen Norske Bilder, kan vi heller la noen enkle tall få tale for seg:

Så godt som alle av Brandstrups kunstnere er representert, og hvis dette sammenliknes med kunstnere fra ledende gallerier for samtidskunst i Norge får vi denne oversikt: Galleri Riis – ingen, Standard (Oslo) – ingen, Galleri MGM – ingen, Lautom Contemporary – ingen, Galleri K – en, Galleri Erik Steen – ingen, Galleri A –  tre, og slik kunne man fortsette. 20 av 21 er plukket ut fra Brandstrup, mens totalt 4 av de over 140 kunstnerne i dette lille eksempelutvalget av gallerier kvalifiserer til å komme med. Kikker man på galleriene som jobber aktivt med norske kunstnere i internasjonale sammenhenger blir forholdet enda skjevere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere i år viste Astrup Fearnley Museet utstillingen «Lights on», en utstilling som nettopp rettet søkelyset mot den norske samtidskunsten, og spesielt den generasjonen som dominerer i dag. Denne utstillingen var i norsk målestokk særdeles gjennomarbeidet, og resultat av en omfattende gjennomgang av den norske samtidskunstscenen. Astrup Fearnley endte med å presentere et utvalg bestående av 34 kunstnere. 6 av disse har blitt plukket ut til å delta blant de 52 som presenteres ved Norske Bilder, men bare 1 er blant de 20 nevnte som er representert ved Galleri Brandstrup.

Det er i høyeste grad prisverdig å ta initiativ til og presentere norsk samtidskunst gjennom den brede offentligheten og det nedslagsfeltet både TV2 og Dagens Næringsliv utgjør. Det er derfor synd at publikum ledes på villspor av å presentere utstillingen som noe annet enn den er. Avsporingen forsterkes av å bruke Rådhuset som offentlig visningssted, av utstillingens navn, og av at legitimitet hentes fra aktører vi normalt forbinder med redaksjonelt arbeid.

Tallene forklarer kanskje også det litt tafatte forsøket på å skape eksklusivitet i det eneste som er beskrevet om utvalgskriteriene i årets utstillingskatalog: «Mange kunstnere vil gjerne være med. Noen ringer Dagens Næringslivs sentralbord og spør om det er for seint å melde seg på. Men dessverre, til Norske Bilder må man være invitert». Men som tallene viser, det kunne like godt vært galleriets sentralbord som sto for utvalget.