PROFILERER NORGE: NORLA-direktør Margit Walsø.
PROFILERER NORGE: NORLA-direktør Margit Walsø.Vis mer

Norske bøker ut til verden

Lakseeksportørene burde kjenne sin besøkelsestid.

Meninger

Denne uka kunne norske forfattere feire en stor nyhet. Norge er utpekt til hovedland ved bokmessa i Frankfurt i 2019. Den berømte bokmessa er verdens største markedsplass for litteratur. Hvert år i oktober tiltrekker den seg mer enn 10000 journalister, 7000 forlag og 300000 besøkende. Internasjonalt omtales den som «The World Capital of Ideas». På begeistret norsk kalles Frankfurt-messa for «litteraturens OL».

Norske bøker og forfattere skal eksponeres i en egen paviljong på 2000 kvadratmeter. Allerede nå, tre år før utstillingen, begynner et omfattende litterært og kulturelt forberedelsesprogram. Det koster flesk og pengene har sittet langt inne. Av de 55 millioner kronene som trengs, skal Kulturdepartementet, Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet dekke hver sin tredjedel av et statlig tilskudd på 30 millioner. Det er skaffet 13 millioner i private midler fra bokbransjen og stiftelser. Aktører fra næringslivet og andre eksportbransjer inviteres nå til å bidra til profileringen av Norge. Tidligere kulturminister Thorhild Widvey mente at fiskerinæringen kunne være en velegnet bidragsyter. Lakseeksportørene burde kjenne sin besøkelsestid.

Gjennom litteraturen blir vårt lille land kjent i verden. Det skrev 13 norske forfattere i et åpent brev i fjor, i en oppfordring til politikerne om å støtte Frankfurt-satsingen. Det er ingen overdrivelse. For egen regning vil vi påstå at Henrik Ibsen har betydd mer for Norges anseelse i verden enn både laksen og oljen. Nye generasjoner holder vårt litterære renommé ved like. Forfattere som Jostein Gaarder, Herbjørg Wassmo, Jon Fosse, Linn Ullmann, Per Petterson, Åsne Seierstad, Jo Nesbø og Karl Ove Knausgård har et stort internasjonalt publikum.

At norsk litteratur spres over hele verden i så betydelig omfang, skyldes en bevisst kulturpolitikk. Siden 1978 har NORLA, som er eksportorganet for norsk litteratur, bidratt til oversettelsesstøtte og profilering av forfattere. Det har resultert i at 3700 norske titler over oversatt til 65 ulike språk. Bare i fjor ble 392 norske bøker oversatt til 47 språk. For et lite land i et lite språkområde er dette imponerende tall. På det internasjonale kulturmarkedet snakkes det nå om en heftig bølge av «Nordic noir» i film og krimlitteratur. Etterspørselen øker. Som hovedland på Frankfurt-messa i 2019 får vi en unik mulighet til å vise ikke bare høydepunktene, men også bredden i norsk litteratur og kultur.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook