Statkraft er stadig i hardt vær. I bokstavelig forstand skulle det være gode nyheter for statens heleide fornybar-stolthet, med røtter tilbake til konsesjonslovene og etableringen av vannkraften her i landet. Selskapet eier store deler av norsk vannkraftproduksjon, og driver også stort innenfor vindkraft. Uvær er godt nytt.

Politisk ustabilitet er derimot litt mer vanskelig. Statkraft har i mange år vært gjenstand for politisk drakamp. Foreløpig siste kapittel er at selskapet fått ny styreleder. Næringsminister Monica Mæland ønsket en «ny profil», og satte inn eks-kulturminister Thorhild Widvey. Kritikken mot avgjørelsen er først og fremst rettet mot at de to er omgangsvenner, men bak dette gjemmer det seg noe som kanskje er mer alvorlig for industrigiganten. Widvey, som riktig nok blant annet har bakgrunn som olje- og energiminister, erstatter den langt mer erfarne industrilederen Olav Fjell.

I sommer har også selskapet måttet ta store tap på grunn av sin internasjonale satsning på gasskraftverk. Det skyldes at energiprisene i Europa har stupt. Gasskraftverkene kommer dårlig ut av et støttesystemet som favoriserer subsidiert sol- og vindkraft. Hadde systemet basert seg på avgifter på CO2-utslipp ville gasskraftverkene hatt en sjanse. Nå taper de på den ene siden mot billig fornybar, og på den andre siden mot relativt sett billigere kull.