Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Norske dataklosser

Nav har brukt 700 millioner på et datasystem som ikke virker. Hva er det med norske, offentlige datasystemer?

I BEGYNNELSEN VAR: ...datamaskinen «Nusse». En elektronisk regnemaskin ved Universitetet på Blindern i Oslo. Den første norske datamaskin. Siden ble det vanskeligere. Foto: Scanpix
I BEGYNNELSEN VAR: ...datamaskinen «Nusse». En elektronisk regnemaskin ved Universitetet på Blindern i Oslo. Den første norske datamaskin. Siden ble det vanskeligere. Foto: Scanpix Vis mer
Kommentar

Nav-direktør Joakim Lystad måtte svare for seg i Stortinget forrige uke. Dessverre hadde han ingen god forklaring på hvordan det er mulig for nav-et i Velferds-Norge å bruke 723 millioner kroner på et dataprosjekt som nå er nedlagt. Det vil si; han hadde funnet ut hva Nav hadde gjort galt i dette prosjektet som skulle få etatens over 300 datasystemer til å fungere sammen.

• De ville for mye for fort, gapte for høyt.

• De hadde for dårlig prosjektstyringskompetanse.

• Det var for lite fagstyring, de var for mye teknologisk orientert.

• Det var for lite ansvarliggjøring av leverandørene.

Du skal være litt forsiktig med å ha en for lang liste med slike innrømmelser, for spørsmålet som står igjen blir: hva hadde de egentlig kontroll på?

Er det noe vår nære historie har lært oss, så er det å ikke ta lett på datautfordringer i det offentlige. Det sammenslåtte Oslo universitetssykehus (OUS) har ennå ikke fått et felles datasystem som gjør at de ulike sykehusene kan kommunisere skikkelig. Dermed løpes det på kryss og tvers etter fysiske skjemaer, røntgenbilder etc. I Politiet har de over 50 ulike datasystemer, slik at de ansatte må huske et titall brukernavn og passord. Politibilene har minimalt med tilgang til datamateriale ute i felt, og som vi kanskje husker: En gul post-it lapp med telefonnummeret til et vitne som så Anders Behring Breivik gå fra regjeringskvartalet, ble liggende urørt på pulten til en operatør hos Oslo politidistrikt mens terroristen var på vei til Utøya.

Altinn har nå begynt å virke, men først etter at systemet knelte og trengte en overhaling verdt 100 millioner kroner. Årsak: alle som søkte på likninga fikk opplysningene til «Kenneth». Oslo kommune har en serie med IKT-skandaler bak seg. Det mest minneverdige er systemet som skulle sørge for 50 millioner kroner i innsparinger, men der ansvarlig byråd måtte gå av da kostnadssprekken på prosjektet var kommet opp i 350.

Årsaken til disse problemene synes å være åpenbar: De som bestiller systemene har for lite kunnskap. Sannsynligvis kan de svært lite om IT, de er spesialister på noe annet: byråkrati. Og da skal alle høres, alle hensyn veies. De som bestiller, skal dessuten som regel ikke bruke det selv. Brukerperspektivet forsvinner. På toppen av det hele er de som selger systemene til det offentlige, ikke de samme som lager dem. De selger ofte noe som faktisk ikke er teknisk mulig å produsere.

Da er det faktisk litt godt å vite at vi har slike som riksrevisor Per-Kristian Foss, som ikke lar seg berolige av bortforklaringene til Nav-direktør Lystad. Som forsikrer at Riksrevisjonen skal følge opp, og lage rapporter om NAV i 2015, 2016, 2017 og så videre.

Da hjelper ikke gamle unnskyldninger, sannsynligvis heller ikke nye.

Presisering: Etter at denne artikkelen ble publisert, er vi blitt gjort oppmerksom på at OUS har fått et felles datasystem. Det var på plass den 20. oktober for alle deres 14000 brukere på 40 ulike lokasjoner. Gratulerer!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling