UT PÅ TUR: Aksel Sandemose er en av mange norske diktere som blir fraktet ut i verden takket være Norwegian. Selv hadde han neppe drømt om at han skulle få noe med aerodynamikk å gjøre.
UT PÅ TUR: Aksel Sandemose er en av mange norske diktere som blir fraktet ut i verden takket være Norwegian. Selv hadde han neppe drømt om at han skulle få noe med aerodynamikk å gjøre.Vis mer

Norske diktere får luft under vingene

Norwegian sprer forfatterne ut i verden.

«Norge er blitt en litterær stormakt», slår den danske avisa Kristeligt Dagblad fast i en reportasje i gårsdagens avis. Helt uten hjelp av flyselskapet Norwegian, derimot med bistand fra den statsstøttede organisasjonen Norla, erobrer norske diktere verden, bok for bok.

Hundrevis av norske verk blir oversatt og utgitt i fremmede land, betydelig flere enn svenske og danske. Med historiske spydspisser som Jostein Gaarder, Erik Fosnes Hansen, Lars Saabye Christensen, Per Petterson og Jo Nesbø ble i fjor 395 norske bøker oversatt til 45 språk og utgitt i 55 land.

Mange diktere
Mens Fridtjof Nansen og Roald Amundsen forsøkte å skaffe Norge et slags verdensherredømme ved å erobre nord- og sydpolen, er vi tilbake til gullalderen i norsk litteratur, da de fire store og en rekke små ga inntrykk av at Norge litterært sett var på høyde med det beste kloden kunne framvise. Kulturen slår tilbake, litteraturen er den nye olje i det norske maskineriet. Nå er det Nordisk Råd-prisvinneren Merethe Lindstrøms tur til å nå ut over alle grenser, spår Kristeligt Dagblad.

Ved siden av Norla, er det flyselskapet Norwegian som i øyeblikket kjemper hardest for norsk litteratur. Som kjent leter man etter flere mennesker som kan pryde halepartiet til flyene deres. Hittil er det forbløffende få idrettshelter og eventyrere som er blitt brukt, snarere en annen type polfarere i form av mer eller mindre tørste forfattere og kulturpersonligheter.

Jeg vet ikke hvor betryggende jeg ville synes det var å gå om bord i et fly med et svært bilde av Jens Bjørneboe på haleroret. Det blir jo ikke noe av, ettersom familien har sagt nei, men allerede er en del folk som ikke akkurat ville egnet seg som navigatører blitt benyttet. Jeg har ennå ikke reist med flyet som bærer Aksel Sandemoses navn og vet ikke helt hvor sikker jeg ville følt meg.

Kongelige helter
Men ellers er jo både Bjørnson og Vinje, Asbjørnsen & Moe, Holberg og Skram, André Bjerke og Thorbjørn Egner, dessuten søskenparet Camilla Collett og Henrik Wergeland (kanskje også litt tvilsom) med på Norwegians erobringstokt på vegne av norsk og nordisk kultur. Av åpenbare grunner har man unngått Nordahl Grieg foreløpig, det samme gjelder Roald Amundsen. Fra de andre nordiske landene finner vil H.C. Andersen, Kierkegaard, Blixen, Brandes, Piet Hein og Povel Ramel.

Tidligere er det først og fremst kongelige som har lånt navnet sitt til denne typen eksport av norsk næringsliv. Den svenske kong Oscar II sa i 1902 ja til å bli avbildet på en sardinboks, muligens for å innynde seg hos det norske folk i en spent situasjon. I 1946 gikk kong Haakon, hvis motto var «Alt for Norge», med på å bli en velassortert konfekteske, som fortsatt nyter høy prestisje.

Ble casino
Bortsett fra sardiner og sjokolade, er det først og fremst båter som har fått anledning til å pryde seg med kongelige navn, spesielt danskebåter. Nå er det slik at de fleste av disse båtene etter hvert ble solgt og skiftet navn.

Et av flere skip som bar navnet «Kong Olav», ble for eksempel til «New Orient Express», en casinobåt i Hong Kong, som omsider tok fyr og ble bortimot ødelagt. En båt ved navn «Prinsesse Ragnhild» ble casino samme sted, under navnet «Ji Mei» (stor formue). «Kronprins Harald» derimot ble først til «Caribbean Express», for deretter å ende opp som ferje i Irland, under navnet «Oscar Wilde».

BLIR PÅ JORDA: Jens Bjørneboes familie ønsker ikke at dikteren skal bli halehelt.
BLIR PÅ JORDA: Jens Bjørneboes familie ønsker ikke at dikteren skal bli halehelt. Vis mer

SAS står for det som fins av norske flynavntradisjoner før Norwegian kom inn i bildet. Selskapet har i alle år kalt opp flyene sine etter de eneste nordmenn som konkret og håndfast forsøkte å skaffe nasjonen så stort herredømme over verden som mulig, vikingene. Viking ble felles etternavn, mens fornavnene har vært vanlige norske hverdagsnavn, altså Trygve Viking, Knut Viking, Einar Viking og så videre.

Lys levende?
Norwegian går skrittet lengre, når de velger autentiske, men avdøde helter. Vil de fortsette jakten på mulige diktere? Risikerer forfattere som Sigurd Hoel, Arthur Omre, Agnar Mykle, Axel Jensen, Inger Hagerup, Tarjei Vesaas, Johan Borgen, Olav H. Hauge, Tristan Vindtorn og andre storheter ende opp som flygemaskiner? Vil gamle poetiske svirebrødre som Harald Sverdrup og Hans Børli i framtida nærmest kunne sveve ving ved ving gjennom atmosfæren?

Det gjenstår å se. Og det er ikke usannsynlig. Norwegian har kjøpt inn 277 fly, og bordet fanger. Alle må ha navn. Kanskje ender man opp med å måtte bruke lys levende kjentfolk. Hva vil skje da? Vil folk stille seg i kø? Idolhelter og store diktere, side om side? Kanskje vil folk til og med betale for å bli halepynt? Det blir kanskje løsningen - når Norwegian en vakker dag får regninga på alle flyene de har bestilt.