Norske drap

ÆRESDRAP: Det er lett å beskrive andre kulturer med tykke penselstrøk, mens man motsetter seg kollektive forståelser av sin egen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

REAKSJONENE HAR strømmet inn på innlegget vårt «Æresdrap på norsk» som sto på trykk i Dagbladet den 14.12 og som ble publisert på Dagbladets nettsider samme dag. Felles for mange av kritikerne av innlegget er at de anklager oss for å ikke kunne definere ordet «æresdrap» eller for å bagatellisere praksisen med æresdrap i andre kulturer. Disse reaksjonene er forstemmende fordi et innlegg som hadde som klart mål å starte en debatt om patriarkalske trekk ved norsk kultur, i stor grad har startet en debatt som handler om hvor kvinneundertrykkende «de andre» (les: muslimske menn) er. Og nok en gang ser vi hvor lett det er å beskrive andre kulturer med tykke penselstrøk, mens man motsetter seg kollektive forståelser av sin egen.

VI VIL BEKJEMPE all vold mot kvinner, og har ingen ambisjon om verken å forenkle eller unnskylde noen overgrep. Tvert i mot forsøker vi å gjøre det motsatte, nemlig å få opp en debatt om en type vold som i for stor grad blir bortforklart i det norske samfunnet - volden blant etnisk norske menn.

I sitt innlegg til oss 16.12 skriver Lars Gule og Hanada Kharma: «(...) Da kan vi konstatere at det er stor forskjell på den sjalu, frustrerte og ydmykede norske mannen som dreper sin kvinnelige partner selv, og de drap på kvinner i tradisjonelle samfunn som er et resultat av familiens og samfunnets forventning om at kvinnens liv må tas for å gjenopprette - ikke bare mannens - men familiens ære.» Vi kan være enige med Gule og Kharma i at det ikke er vanskelig å finne forskjeller på drapene. Men resultatet er det samme, det blir begått et mord. Og om vi vil bekjempe vold mot kvinner må vi selvfølgelig ta alle drap og all voldsutøvelse på alvor. Ikke minst når det gjelder å finne årsakene bak volden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer