POLITIKK ETTER INNFALL: Arbeiderpartiet besøker tilfeldigvis en skole eller kommune som gjør noe bra, og vil deretter vedta på Stortinget at det skal gjøres akkurat sånn i alle klasserom i hele landet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
POLITIKK ETTER INNFALL: Arbeiderpartiet besøker tilfeldigvis en skole eller kommune som gjør noe bra, og vil deretter vedta på Stortinget at det skal gjøres akkurat sånn i alle klasserom i hele landet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Skolepolitikk:

Norske elever fortjener mer enn Arbeiderpartiets taktikkeri

Selv om norske elever lærer mer og flere fullfører videregående skole, er Arbeiderpartiet fortsatt mer opptatt av posisjonering og spill i skolepolitikken.

Meninger

I desember hadde vi en festdag i Skole-Norge! En viktig internasjonal undersøkelse, PIRLS 2017, viste at norske elever leser bedre enn før. Dette gjaldt særlig barn med minoritetsbakgrunn.

Forskerne bak undersøkelsen kunne fortelle at Kunnskapsløftet har satt tydelige spor. Skolene har i større grad skapt en kultur for læring. Det var vært en systematisk satsing på grunnleggende ferdigheter og økt oppmerksomhet på elevenes faglige læringsutbytte.

Det er lett å juble over de gode resultatene, men av og til vanskelig å forstå hvor viktig det er. At flere elever knekker lesekoden er avgjørende for deres fremtidige muligheter i skoleløpet, arbeidslivet og samfunnslivet. Språk er nøkkelen til sosial inkludering og deltakelse i demokratiet.

Norsk skole er på riktig kurs. Akkurat derfor er det bekymringsfullt at Arbeiderpartiet atter en gang har valgt å snu skuten i skolepolitikken etter valgnederlaget i september, og kjøre i feil retning. Det virker fremdeles som om Arbeiderpartiet er mer opptatt av kortsiktig spill enn å utvikle en helhetlig skolepolitikk.

Under lærerstreiken i 2014 – da det var politisk opportunt – åpnet Ap for å fjerne nasjonale prøver. Da streiken var over, var dette ikke lenger populært å mene, og da var det heller ikke lenger Ap's politikk. Eksemplene om nasjonale prøver er symptomatisk for Arbeiderpartiets opptreden på Stortinget de siste fem årene. Den har i langt større grad vært preget av posisjonering på Stortinget enn av langsiktige prioriteringer.

Det mest kjente eksemplet på dette er i spørsmålet om en fraværsgrense i videregående opplæring. En slik grense var de først for, så mot, så for igjen, så mot igjen før de nå sier at de er for én eller annen form for grense, uten at det kommer klart frem hvilke konkrete endringer de ønsker. Samtidig fortsetter AUF å insistere på at Ap skal skrote fraværsgrensen.

Vinglingen stopper ikke ved fraværsgrensen. Da regjeringen foreslo krav om karakteren 4 i den enkleste formen for matte på videregående for å komme inn på lærerutdanningene, mente Arbeiderpartiet at det var for svakt. De foreslo at man skulle ha karakterkrav 4 i både matte og norsk, og at de som hadde lavere karakterer måtte bestå et obligatorisk forkurs. Nå vil Arbeiderpartiet plutselig fjerne hele karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene.

Forskning viser at lærernes faglige tyngde har betydning for hva elevene lærer. Derfor mener Høyre at alle elever skal møte en matte-, engelsk- og norsklærer som har fordypning i faget de underviser i. Det mente Arbeiderpartiet også. De stemte for å innføre kompetansekrav for alle lærere. Men nå, er det tilsynelatende ikke lenger så viktig. Som Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg nylig sa, første skritt for å «gjenreise Arbeiderpartiets skolepolitikk» er å fjerne kravet om at alle lærere skal ha faglig fordypning.

Ikke bare er det å senke ambisjonene til kunnskapen i skolen feil vei å gå, men det vitner om et parti som står i en spagat i skolepolitikken og snur kappen etter vinden.

Det er heller ikke første gang Arbeiderpartiet prøver «å gjenreise» egen skolepolitikk.

I 2008 tok daværende utdanningspolitisk talsperson Anniken Huitfeldt et generaloppgjør med Arbeiderpartiets skolepolitikk. Hun innrømte at de hadde «nedprioritert betydningen av kunnskap.» Som hun sa, «Når en av fem leser for dårlig, går det ikke an å unnskylde det med at han er jo så sosialt integrert og deltar i gymmen.»

Det var et godt generaloppgjør, men det varte ikke så lenge. Etter å ha overlatt skolepolitikken til SV i åtte rødgrønne år, gikk Trond Giske ut i 2012 og varslet at de ville ha en kunnskapskamp mot Høyre og ta førsteplassen tilbake.

Etter å ha tapt valget og kunnskapskampen, kom Arbeiderpartiets Jette Christensen på banen med nok et oppgjør med egen skolepolitikk i 2014. Mye skulle gjøres annerledes. Slik gikk det ikke. For året etter måtte Trond Giske gå ut i avisene igjen, og nok en gang ta selvkritikk. «Vi har feilet i skolepolitikken,» slo han fast.

Misforstå meg rett. Jeg er positiv til selvransakelse. Det skjer for sjelden i norsk politikk, og det kan være et godt utgangspunkt for å utvikle nye politiske løsninger. Men jeg synes ikke det er for mye å forlange at Arbeiderpartiets jevnlige regisserte selvoppgjør én gang faktisk resulterer i et konsekvent, kunnskapsbasert og klart prosjekt for norske elever og norsk skole.

Det har faktisk konsekvenser at Arbeiderpartiet ikke klarer å bestemme seg for hva de ønsker å prioritere i norsk skole. Det gjør at de en dag vedtar at vi skal slanke læreplanene og gi lærerne mer rom til dybdelæring. Mens de plutselig en annen dag vedtar antall minutter lærerne skal bruke på fysiske aktivitet i matte og norsktimen, uten å gi ekstra ressurser.

Det gjør at man i større grad får en skolepolitikk med bakgrunn i innfallsmetoden og anekdotiske bevis. Arbeiderpartiet besøker tilfeldigvis en skole eller kommune som gjør noe bra, og vil deretter vedta på Stortinget at det skal gjøres akkurat sånn i alle klasserom i hele landet. Politikken bærer preg av mange gode intensjoner, men ikke et helhetlig og langsiktig prosjekt for norsk skole og med tillit til lærerprofesjonen.

For Høyre har det vært viktig å styrke grunnmuren i skolen og bygge et lag rundt eleven. Vi har tredoblet antall lærere som får etter- og videreutdanning, innført femårig masterutdanning for lærerne og satset på tidlig innsats ved å utdanne flere begynnerspesialister. Målet er å skape gode faglige fellesskap på skolene, der lærerne og skolelederne sammen kan utvikle undervisningsopplegg tilpasset ulike elever.

Etter fire år med Høyre i Kunnskapsdepartementet går det fremover i norsk skole. Nå vil vi fortsette å fornye skolen videre, med nye læreplaner, mer dybdelæring og satsing på tidlig innsats ved å utdanne flere lærerspesialister. Arbeiderpartiet har på sin side inntatt en rekke forskjellige standpunkter i helt sentrale skolepolitiske saker – alt tilsynelatende drevet av kortsiktig politisk opportunisme.

Norske elever og foreldre har ikke råd til uklarhet og usikkerhet om skolepolitikken. Vi vet at resultater i skolen tar tid og at det å ha en konsekvent og langsiktig linje i skolepolitikken er avgjørende.

Norsk skole fortjener bedre enn Arbeiderpartiets taktikkeri og spill.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook