DEBATT

Skolepolitikk:

Norske elever fortjener mer enn Arbeiderpartiets taktikkeri

Selv om norske elever lærer mer og flere fullfører videregående skole, er Arbeiderpartiet fortsatt mer opptatt av posisjonering og spill i skolepolitikken.

POLITIKK ETTER INNFALL: Arbeiderpartiet besøker tilfeldigvis en skole eller kommune som gjør noe bra, og vil deretter vedta på Stortinget at det skal gjøres akkurat sånn i alle klasserom i hele landet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
POLITIKK ETTER INNFALL: Arbeiderpartiet besøker tilfeldigvis en skole eller kommune som gjør noe bra, og vil deretter vedta på Stortinget at det skal gjøres akkurat sånn i alle klasserom i hele landet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I desember hadde vi en festdag i Skole-Norge! En viktig internasjonal undersøkelse, PIRLS 2017, viste at norske elever leser bedre enn før. Dette gjaldt særlig barn med minoritetsbakgrunn.

Forskerne bak undersøkelsen kunne fortelle at Kunnskapsløftet har satt tydelige spor. Skolene har i større grad skapt en kultur for læring. Det var vært en systematisk satsing på grunnleggende ferdigheter og økt oppmerksomhet på elevenes faglige læringsutbytte.

Det er lett å juble over de gode resultatene, men av og til vanskelig å forstå hvor viktig det er. At flere elever knekker lesekoden er avgjørende for deres fremtidige muligheter i skoleløpet, arbeidslivet og samfunnslivet. Språk er nøkkelen til sosial inkludering og deltakelse i demokratiet.

Norsk skole er på riktig kurs. Akkurat derfor er det bekymringsfullt at Arbeiderpartiet atter en gang har valgt å snu skuten i skolepolitikken etter valgnederlaget i september, og kjøre i feil retning. Det virker fremdeles som om Arbeiderpartiet er mer opptatt av kortsiktig spill enn å utvikle en helhetlig skolepolitikk.

Under lærerstreiken i 2014 – da det var politisk opportunt – åpnet Ap for å fjerne nasjonale prøver. Da streiken var over, var dette ikke lenger populært å mene, og da var det heller ikke lenger Ap's politikk. Eksemplene om nasjonale prøver er symptomatisk for Arbeiderpartiets opptreden på Stortinget de siste fem årene. Den har i langt større grad vært preget av posisjonering på Stortinget enn av langsiktige prioriteringer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer