ELITISME: Det er sørgelig å lese John Olav Egelands kommentar «Landet slår sprekker» (10.12.07), hvor han langer ut mot (den innbilte) kultureliten. Man blir litt lettere til sinns av å lese Knut Faldbakkens debattinnlegg mot nevnte Egeland. Det er allikevel et stort behov for folkeopplysning i elitismedebatten.

Tidsskriftet Replikk, som utgis av masterstudenter ved Universitetet i Bergen, lanserte sitt siste nummer i oktober, med nettopp temaet «Elitisme». Dersom Egeland hadde lest artiklene i dette tidsskriftet, ville han aldri kunnet finne på å skrive sin kommentar. Store deler av Egelands argumentasjon bygger nemlig på feilaktige premisser.

I en av artiklene i tidsskriftet samtaler Replikk med sosiologene Olav Korsnes og Rune Sakslind. De har vært involvert i eliteforskning i en årrekke. I denne samtalen kommer det tydelig frem at vi i Norge ikke har en stor kulturelite. Det er tunge historiske prosesser som har gjort at kultureliten i Norge, i motsetning til for eksempel land lenger syd, ikke har fått en dominerende samfunnsposisjon. Tvert i mot er Norge dominert av en utpreget folkelighet. Denne folkeligheten har sine positive og negative trekk. En positiv funksjon kan være at den har fungert som en buffer mot sosial ulikhet, og til forsvar for den norske egalitære samfunnsstrukturen. Men folkeligheten har også en negativ funksjon, som når den fører til populistisk antiintellektualisme. Egeland skriver seg dessverre inn i denne siste tradisjonen.