Norske fordommer er også humanisme

MARIANNE GULLESTAD

analyserte reaksjonen på en svart mann som jogget i Vestmarka (Dagbladet 26.6). Walid al-Kubaisi kritiserte hennes analyse (4.7) med referanser fra virkeligheten. Gullestad fikk støtte fra bl.a. Lisbet Holtedahl - en støtte som bekrefter at akademiske antirasister lever i sin egen verden og forsker i illusoriske steder framfor virkeligheten. Å knytte stirringen til fordommer og kolonialisme er typisk for norske antirasistiske intellektuelle med paranoide dimensjoner i sin forståelse. Å presisere den rasistiske holdning blant nordmenn vil ikke forebygge, snarere tvert imot: Denne presiseringen vil gi nordmenn et inntrykk av at vi innvandrere oppfatter dem som rasister. Å skape mistenksomhet hos nordmenn, skaper usikkerhet i måten nordmenn forholder seg til oss på, i tillegg til at dette gir et urealistisk bilde av oss.

NORDMENN HAR

fordommer mot innvandrere. Om Gullestads eksempel er uheldig, fins andre eksempler om rasisme og fordommer. Likevel kan jeg si uten videre at mange av nordmenns fordommer er basert på innvandreres dårlige oppførsel, innvandreres manglende integreringsevne.

Fordommer er et uttrykk for sunnhetstegn noen ganger, mens toleranse er et uttrykk for negativ holdning og rasisme andre ganger: Å fordømme gjengkulturen, omskjæring av pikebarn, tvangsekteskap eller rasisme, er et bevis på nordmenns humanisme. Men når nordmenn tolererer tvangsekteskap og omskjæring av kvinner, er dette ren rasisme mot ofrene som er innvandrere. Hvilket folk kan beskytte sine verdier uten fordommer mot de motsatte verdier?

ETTER EN ÅRREKKE

med debatter om innvandringsproblematikk, føler jeg, så vel som mange andre innvandrere, at debatten står på stedet hvil.

Dette uttrykk forsterkes av antirasistenes linje, som sementerer skillet mellom vi og dere eller nordmenn og innvandrere, slik Walid al-Kubaisi analyserte i sin artikkel.

Antirasistiske intellektuelle og forskere burde viske bort denne skillelinjen. Vi, innvandrere, prioriterer ikke rasismeproblemet over våre daglige praktiske problemer.Gi innvandrere jobb, samarbeid for å forberde innvandreres økonomiske situasjon, og la nordmenn stirre på dem så mye de vil.

Man må tåle å bli stirret på en gang iblant. Innvandrere er ikke mentalt svake slik at de reagerer på et uønsket blikk. Hvis innvandrere ikke har jobb, og nordmenn stirrer på dem, burde Gullestad kjempe for at de får jobb fremfor å kritisere nordmenn som stirrer på dem.