Norske forfattere blir lilleputter

Anne Holt synes norske forfattere selger mye mindre i utlandet enn de burde ha gjort.

I dag avsluttes bokmessa i Frankfurt, verdens største møteplass for kjøp og salg av internasjonale utgivelsesrettigheter. Har norske forlag gjort en god nok eksportjobb for sine forfattere?

Spørsmålet er aktualisert etter at bestselgerforfattere som Unni Lindell, Anne Holt og Jo Nesbø har overdratt forvaltningen av utenlandsrettighetene fra sine norske forlag til uavhengige, utenlandske agenter.

Kynisk bransje 

- Norske forfattere selger mye mindre i utlandet enn de burde ha gjort, sier Anne Holt. Hun mener at de norske forlagene ikke er dyktige nok når de forhandler rettigheter.

- Den internasjonale bokbransjen er kynisk og tøff. Norske forlag har ofte ikke en sjanse, og teller dessuten helt feil. Det viktigste er jo ikke hvor mange land en bok er solgt til, men hvor mye den selger, sier Holt. Hun er forundret over at så få norske forfattere gjør noe med situasjonen.

- Norske forfattere er generelt sett kunnskapsløse når det gjelder forlagsøkonomi og -drift. Når de i tillegg utøver et svært usikkert yrke, tenderer de til å være for feige til å konfrontere sine egentlige kontraktsmotparter, forlagene. Jeg mener - uten å kunne belegge det med annet enn kunnskap om bransjen gjennom mange år - at store norske forfatterskap har lidd en langt dårligere skjebne i utlandet enn hva de ville ha gjort dersom de hadde fått profesjonell hjelp.

Selv brøt Anne Holt med Cappelen og knyttet seg til den svenske agenten Niclas Salomonsson. Det gjorde kontraktene langt bedre og økte forskuddene betydelig.

Følger opp

BOKMARKED: Fra bokmessa i Frankfurt, møteplassen over alle møteplasser for kjøp og salg av bokrettigheter. Foto: Joerg Sarbach/AP
BOKMARKED: Fra bokmessa i Frankfurt, møteplassen over alle møteplasser for kjøp og salg av bokrettigheter. Foto: Joerg Sarbach/AP Vis mer

Siden etableringen i 2000 har Salomonsson bygget seg opp som en av Nordens ledende agenter. Hva er forskjellen mellom den jobben han gjør og den som gjøres i forlagene?

Svaret ligger først og fremst i antallet forfattere. På de tre store, norske forlagene Cappelen, Aschehoug og Gyldendal har rettighetssjefene ansvaret for flere hundre forfattere. Salomonsson har 24 i sin stall. Det er ikke tilfeldig:

- For meg er det et ideelt antall. Jeg kan personlig følge opp alle mine forfattere og brenner for hvert eneste forfatterskap. Det er vanskeligere på et forlag som skal selge 100 forfattere pr år, sier han. Han er ikke i tvil om at det lønner seg å ha en agent:

- Det er bare å se på fakta. Flesteparten av de forfatterne som lykkes i utlandet har en agent. Det taler tydelig for seg selv.

Høyere forskudd

Et eksempel på det er Unni Lindell. Hun var ikke fornøyd med hvordan Aschehoug solgte hennes bøker i utlandet, og skaffet seg en agent.

- Det bedret salget betraktelig og jeg fikk også bedre forskudd. Her er det viktig å minne om én ting: Jeg er blitt kalt grådig fordi jeg har krevd større forskudd. Men når jeg får 500 000 kroner i forskudd, er det en garanti for at det utenlandske forlaget mitt må legge seg i selen for å selge boka mi. Det er denne dynamikken som er viktig, den fører til økt innsats fra forlaget. Hele poenget er å få flere utenlandske lesere, det handler ikke om pengene. sier Lindell.

Prosent av salget

Dette bekreftes av Niclas Salomonsson:  -Jeg tar en sjanse når jeg plasserer en forfatter på et forlag. Da får det vise hva det kan gjøre med han eller henne. Jeg tror steinhardt på alle mine forfattere, og ønsker at de skal få det de fortjener, sier han.

- Egeninteressen gjelder agentene også, sier Lindell. 

- De får 25 prosent av salget, mens de ansatte på forlagene har fast lønn. Hun understreker at hun er godt fornøyd med den jobben Aschehoug gjør for henne i Norge.

- Det lønner seg ikke å være for forsiktig når du forhandler om forskudd, sier Salomonsson.

- Hvis du får ut en høy sum for en bok, men forlaget lider økonomisk, er det ikke en bra deal. Samtidig er det slett ikke bra å få ut et lavt forskudd bare for å være snill mot en person du skal forhandle med i framtiden. Det ville bygget på falskhet.

KRITISK: Anne Holt med sterk kritikk av norske forlags eksportjobb.