Norske Hollywood-divaer

De het Greta, Vera, Anna-Lisa, Sigrid og Julie. De hadde Hollywood for sine føtter. Så ble de glemt av alle. Nå kommer både boka og TV-serien om de norske filmdivaene.

HAUGESUND/OSLO: Niels Petter Solberg har arbeidet i ti år med sitt prosjekt, å bringe seks glemte norske filmdivaer fram i rampelyset. Husker du ikke Greta Nissen og Vera Zorina? Eller Sigrid Gurie og Greta Gynt? I så fall er du ikke aleine. Noen flere har hørt om Anna-Lisa, og de fleste har hørt om Julie Ege, men når det snakkes om norske filmdivaer i Hollywood, er det Sonja Henie og Liv Ullmann det handler om. Det er dette regissør og forfatter Niels Petter Solberg har satt seg fore å gjøre noe med. I «Norske filmdivaer i Hollywood» (Det Norske Samlaget) forteller han deres historie. TV-serien «Norske kvinner i Hollywood» vises i fire episoder på NRK i høst.

- Hvordan oppsto interessen for disse kvinnene? Hvor fant du dem?

- Jeg studerte til teaterregissør i USA og har alltid vært filmentusiast. Jeg søkte i gamle arkiver på jakt etter stoff om stjerner og regissører, sier Solberg, som har vært skribent for flere amerikanske filmtidsskrifter.

Innimellom dukket det opp navn med umiskjennelig norsk klang.

Grov seg ned

- Jeg hadde aldri hørt om dem, men jeg forsto fort, ut fra gulnede filmplakater og etter saumfaring av gamle filmmagasiner, at kvinnene hadde vært store stjerner. Min nysgjerrighet ble vekket. Hvorfor var de glemt? Hva skjedde? Ingen i Norge hadde hørt om dem, men det viste seg at de var ambisiøse kvinner som forlot hjemlandet for å søke lykken i den beinharde filmverdenen i Hollywood og London. Det spesielle ved dem var at de lyktes. Og det triste er at vi i dag ikke er klar over hvor store de faktisk var i sin tid, sier Solberg.

Norske divaer


Julie Ege

  • Født 1943 i Sandnes. Nr. 2 i Frøken Norge 1962. Representerte Norge i Miss Universe i USA. Arbeidet som modell. Flyttet til London. Rolle i James Bond-film.
  • Nakenmodell i Penthouse. 70-tallets store sexsymbol.
  • Flere filmroller (15 mellom 1971 og 75), bl.a. i «Hissig på grøten» mot Marty Feldman. Ble et mediefenomen i England og USA. Masse modelloppdrag. Første ordentlige rolle i Pål Bang-Hansens «Kanarifuglen» i 1973.

    Anna-Lisa

  • Født 1933. Døpt Anne-Lise Ruud.
  • Dro til USA i 1954 som au pair, for å bli skuespiller.
  • Slo igjennom i «Black Saddle» og fikk blant annet filmroller i flere romfartseventyr.

    Greta Nissen

  • Født 30. januar 1905.
  • Foreldrene skilte lag. Mor til København med barna. Greta kom, etter anbefaling fra dronning Maud, inn på Det Kongelige Teaters elevskole.
  • Dro til USA i 1923. Hollywood-debut i 1925 i «In the Name of Love».

    Sigrid Gurie

  • Født 18. mai 1911 i Brooklyn.
  • Til Oslo i 1912. Fikk reise til Belgia og England for å bli billedkunstner.
  • Dro til Hollywood uten skuespillererfaring. Fikk sjuårskontrakt og debuterte i «Marco Polos eventyr» mot Gary Cooper.

    Vera Zorina

  • Født 2. januar 1917 i Berlin.
  • I lære hos kjente pedagoger i Berlin og Paris. Debut i Kristiansund fem år gammel.
  • Oppdaget av koreograf George Balanchine under turné med Ballet Russes i USA i 1933. Fikk musikalrolle i London. Jubelen derfra nådde USA.

    Greta Gynt

  • Født 15. november 1916 i Oslo.
  • Dro til London i 1936. Gjorde suksess i flere film noir-inspirerte krimfilmer, noe som medførte Hollywood-tilbud. Fikk seksårskontrakt, men lengtet etter kjæresten i England og dro hjem.

Da interessen hans var vekket, grov han seg ned i arkiver og bibliotek. Han sporet all informasjon han kunne finne om de norske divaene, oppsøkte de av kvinnene som var i live, snakket med skuespillere de hadde arbeidet med, fant slektninger og andre kilder.

- Ganske fort bestemte jeg meg for at jeg en dag skulle skrive ei bok om disse stjernene, men typisk nok, det tok lang tid før jeg fant et forlag som var med på notene. Divaene var glemt, sier Solberg.

Da han først fikk et forlag med på laget, leverte han historien om divasekstettens liv foran og bak kamera og kulisser. Dette er også norsk kulturhistorie.

- Og den inneholder både glamour, sjampanje og ikke minst, funklende norske stjerner. Et par pikante avsløringer er det også blitt underveis. Det har vært bevart mang en hemmelighet bak glitter og stas. En av kvinnene, Greta Nissen, var elskerinnen til selveste Howard Hughes mens hun spilte i hans film «Hells Angels» i 1927.

Han var ikke hennes eneste multimillionær. Nissen giftet seg i 1937 med styrtrike Stuart Eckert og ble tvunget til å legge karriere og minner på loftet.

- Da som nå, det amerikanske samfunnet fungerte på mannens premisser, og i sosieteten var det ikke akseptert at kvinner var utearbeidende. Eckert fikk Nissen til å glemme karrieren, gjemme unna alle minner, og han fikk henne til å tie om hvem hun var. Selv ikke familien fikk vite hvilken stor stjerne hun hadde vært, forteller Solberg.

Sjokk

I ti år har Solberg forsøkt å komme i kontakt med Greta Nissens sønn, som han visste ble født i 1941. Han har jaktet i telefonkataloger, registre, arkiver og kirkebøker uten å finne ham. Da han kom hjem etter Amanda-showet lørdag kveld, ventet det et lite sjokk på e-post.

- Jeg hadde ikke lykkes i å finne sønnen, men han hadde funnet meg. Jeg ringte ham opp med en gang, og vi ble i telefonen i én time. Først da han fylte 30, og hans mor var 66, fikk han vite om hennes tidligere karriere. Moren ba ham hente ned en spesiell boks fra loftet. Der lå alle minnene fra hennes tilværelse som Hollywood-diva. Barnebarna ble svært interesserte og skaffet fram en gammel nitratfilm for at Greta skulle få gjenoppleve gamle minner. Da var hun angrepet av Parkinsons sykdom og ganske svekket. Uansett, sønnen visste lite eller ingen ting om familien i Norge, sier Solberg.

- Fantastisk reise

Ifølge Solberg var det dronning Mauds fortjeneste at Greta Nissen havnet på «de skrå bredder». Det var hun som ga Greta en anbefaling slik at hun kom inn på elevskolen ved Det Kongelige Teater i København.

Det er 65 år siden hun spilte inn sin siste film, og 14 år siden hun døde.

- Jeg ville ikke at hun og de andre stjernene skulle glemmes. Derfor har jeg holdt på med prosjektet i ti år. Det har vært en fantastisk reise og mange store øyeblikk, sier Niels Petter Solberg.

SEXSYMBOL: Julie EGe ble et mediefenomen i USA og England i sin storhetstid. Hun hadde blant annet en rolle i en James Bond-film. Her fra «In her Majesty's Secret Service» fra 1969.
FORFATTER: - Det har vært en fantastisk reise og mange store øyeblikk, sier Niels Petter Solberg om arbeidet med boka om filmdivaene.