Må anerkjennes: Uloba mener at norske kommuner må anerkjenne funksjonshemmede som foreldre og innvilge assistansetimer til å være foreldre, og at staten må gi kommunene langt klarere retningslinjer på dette feltet, skriver politisk leder i Uloba. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
Må anerkjennes: Uloba mener at norske kommuner må anerkjenne funksjonshemmede som foreldre og innvilge assistansetimer til å være foreldre, og at staten må gi kommunene langt klarere retningslinjer på dette feltet, skriver politisk leder i Uloba. Foto: Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Debatt: BPA-ordningen

Norske kommuner må anerkjenne funksjonshemmede som foreldre

Har helse- og sosialdirektør Tone Thorsen i Bydel Grünerløkka misforstått intensjonen til borgerstyrt personlig assistanse?

Meninger
POLITISK LEDER: Ann Kristin Krokan, Uloba Independent Living Norge SA
POLITISK LEDER: Ann Kristin Krokan, Uloba Independent Living Norge SA Vis mer

I Magasinet 4. mars var det en artikkel om Carine Øien-Ødegaard og hennes erfaring med å bli mamma, mens hun har et assistansebehov. I saken var Tone Thorsen sitert på at borgerstyrt personlig assistanse-ordningens (BPA) formål i første rekke er å yte hjelp til praktiske gjøremål, til egenomsorg og personlig stell. Dette mener Uloba er feil.

Lovgivernes intensjon med BPA er klart formulert i rettighetsfestingen til BPA: «Det som særpreger tjenesten er den økte muligheten arbeidslederrollen gir brukeren til innflytelse over egen livssituasjon. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming».

Dette skal gjelde på alle livets arenaer, også rollen som forelder skal kunne ivaretas ved bruk av BPA.

I 2009 saksøkte Inge Husmo staten, fordi han ble nektet BPA-timer til å fylle rollen sin som pappa til sine egne barn. Riksadvokaten grep inn rett før rettssaken skulle finne sted i Stavanger tingrett, og det ble gitt et sterkt politisk signal da han omgjorde gjeldende kommunes vedtak med øyeblikkelig virkning.

Departementet sa den gangen at målet var at vedkommende skal få et aktivt og mest mulig selvstendig og uavhengig liv gjennom å motta assistanse til å utføre dagliglivets gjøremål.

Dette er et sterkt politisk signal om at retten til å være mamma og pappa faller innunder intensjonen til BPA.

Uloba mener at norske kommuner må anerkjenne funksjonshemmede som foreldre og innvilge assistansetimer til å være foreldre, og at staten må gi kommunene langt klarere retningslinjer på dette feltet.