Professor Birger Svihus har kritiske bemerkninger til de norske offisielle kostrådene i en kommentar i Dagbladet 14. juli. Vi gir gjerne Svihus rett i noen av hans påstander, blant annet at ernæring er komplisert, men innlegget hans bidrar hverken til oppklaring eller forenkling.
Kostrådene er basert på grundig vitenskapelig gjennomgang av all relevant forskning, og ikke eksperters meninger. Det å omforme det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget til kostholdsråd innebærer riktignok en viss subjektiv vurdering. Oppsummering og tolking av forskningsresultater fra ulike typer studier på en systematisk måte, er likevel en egen vitenskap. Ernæringsrådet benytter slike systematiske gjennomganger av eksisterende forskning for å oppsummere hva man vet om sammenhengen mellom inntak av ulike matvarer og helse.
Svihus påstår at de norske kostrådene er tilpasset personer med et høyt fysisk aktivitetsnivå, og dermed ikke er egnet for de som er inaktive. Dette er ikke riktig. Kostrådene er tvert imot basert på en "typisk norsk", relativt stillesittende livsstil. Dessuten gir ikke kostrådene en entydig oppskrift på det totale kostholdet. Dersom man følger de konkrete anbefalingene vil dette kun dekke mellom halvparten og to-tredjedeler av energibehovet.
Vi er enige i at en enkelt matvare ikke kategorisk kan klassifiseres som sunn eller usunn, men at det dreier seg om den relative mengden som kan være fornuftig å holde seg til for å forebygge fremtidig sykdom. Derfor blir det for eksempel både unyansert og feil at "overvektige bør sky sukker som pesten".
Kjøtt er utvilsomt en god kilde til mange næringsstoffer, men når Svihus imøtegår anbefalingen fra Helsedirektoratet om kjøtt, gjengir han rådet feil. Rådet er å begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt til under 500 gram spiseferdig kjøtt per uke. World Cancer Research Fund har vist at et høyt inntak av både bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tarmen. Tykkarmskreft er en av de vanligste kreftformene i Norge, og Svihus oppgir feil tall om forekomst av tykktarmskreft i Norge.
Ifølge Kreftregisteret fikk om lag 3000 nordmenn tykktarmskreft i 2015, mens over 1000 nordmenn døde av tykktarmskreft i 2014. Det er derfor gode grunner til å begrense inntaket av både rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Det finnes imidlertid ingen forskning som har dokumentert at kjøtt er særskilt slankende, mens de norske kostrådene har god støtte av forskning for å kunne forebygge vektøkning.
Kostrådene er ikke en detaljert oppskrift for hvordan folk skal spise, men generelle råd for et helsefremmende kosthold som gir rikelig rom for individuelle preferanser og tilpasninger.
Helsedirektoratets offisielle kostholdsråd:
1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
4. Spis grove kornprodukter hver dag.
5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.
10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
11. Velg vann som tørstedrikk.
12. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.
Kostrådene er utarbeidet av Helsedirektoratet basert på en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring.
