DEBATT

Kosthold:

Norske kostråd er helsefremmende og trygge

Kostrådene er ikke en detaljert oppskrift for hvordan folk skal spise, men generelle råd for et helsefremmende kosthold som gir rikelig rom for individuelle preferanser og tilpasninger.

GODE RÅD: Kostrådene er basert på grundig vitenskapelig gjennomgang av all relevant forskning, og ikke eksperters meninger, skriver artikkelforfatterne. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix
GODE RÅD: Kostrådene er basert på grundig vitenskapelig gjennomgang av all relevant forskning, og ikke eksperters meninger, skriver artikkelforfatterne. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Professor Birger Svihus har kritiske bemerkninger til de norske offisielle kostrådene i en kommentar i Dagbladet 14. juli. Vi gir gjerne Svihus rett i noen av hans påstander, blant annet at ernæring er komplisert, men innlegget hans bidrar hverken til oppklaring eller forenkling.

Kostrådene er basert på grundig vitenskapelig gjennomgang av all relevant forskning, og ikke eksperters meninger. Det å omforme det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget til kostholdsråd innebærer riktignok en viss subjektiv vurdering. Oppsummering og tolking av forskningsresultater fra ulike typer studier på en systematisk måte, er likevel en egen vitenskap. Ernæringsrådet benytter slike systematiske gjennomganger av eksisterende forskning for å oppsummere hva man vet om sammenhengen mellom inntak av ulike matvarer og helse.

Svihus påstår at de norske kostrådene er tilpasset personer med et høyt fysisk aktivitetsnivå, og dermed ikke er egnet for de som er inaktive. Dette er ikke riktig. Kostrådene er tvert imot basert på en "typisk norsk", relativt stillesittende livsstil. Dessuten gir ikke kostrådene en entydig oppskrift på det totale kostholdet. Dersom man følger de konkrete anbefalingene vil dette kun dekke mellom halvparten og to-tredjedeler av energibehovet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer