Norske krigsfilmer har et problem

Du kødder ikke med Krigen™.

STORSATSING: Sofia Helin, Tobias Santelmann, og Kyle MacLachlan spiller hovedrollene i det historiske dramaet «Atlantic Crossing». Video: NRK Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det finnes fremdeles noen hellige kyr i den norske folkesjela. Du kødder for eksempel ikke med Lillehammer-OL, skilandslaget eller «Tre nøtter til Askepott». Men den virkelig uangripelige gullkalven – den aller mest fredede blant norsk storfe – står et Dagros-hode over dem igjen.

For du kødder virkelig ikke med andre verdenskrig.

Eller Krigen, blant venner. Det er kanskje ikke så rart at den har en så stor plass i bevisstheten vår selv trekvart århundre etter sin slutt at den fortsatt omtales i bestemt form entall. For det finnes bare én Krig.

Som kollektivt traume savner den sidestykke i moderne tid, og som vårt stolteste øyeblikk er den med rette noe å ta av seg topplua for. Heltekvadene er mange, og de av oss med en viss interesse for krigshistorie (vi er en del), vet at de ubesungne heltene er enda flere. Norge har faktisk mye å være stolte av. Dette var tiden det store Vi var på riktig side av historien, stirret avgrunnen i hvitøyet og sa nei. Vi kjempet imot ondskapen, og Vi vant.

Eller, ikke vi da. Men våre forfedre og -mødre. Og er det ikke deres blod som strømmer fritt gjennom våre årer, kanskje?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer