ROLIG FARVANN:.Forfatter Jesse Blackadder skriver historiske bøker - helst om sterke kvinner. Hennes fascinasjon for Antarktis førte til at hun begynte å grave i historiene om de første kvinnene som kom til Antarktis på 30-tallet. De var norske og var med på hvalfangstskip.   Foto: Jacques Hvistendahl/ Dagbladet
ROLIG FARVANN:.Forfatter Jesse Blackadder skriver historiske bøker - helst om sterke kvinner. Hennes fascinasjon for Antarktis førte til at hun begynte å grave i historiene om de første kvinnene som kom til Antarktis på 30-tallet. De var norske og var med på hvalfangstskip. Foto: Jacques Hvistendahl/ DagbladetVis mer

Norske kvinner var de første som kom til Antarktis

Norske Ingrid Christensen (38) forlot seks barn - for å oppleve isødet.

- Jeg ble trist og frustrert over hvor mange hvaler som ble drept og hvordan de ble tatt livet av. Jo mer jeg leste om hvalfangsten, jo mer opprørt ble jeg. Nedslaktingen av hvalen var det vanskeligste med å skrive boka.

- Hvordan løste du dette?

- Jeg måtte legge mine egne følelser til side og være tro mot holdningene på 30-tallet og de karakterene jeg beskriver i romanen min, sier Jesse Blackadder på Skansen Café nær Rådhuskaia i Oslo.

Opptil 40 000 hvaler ble drept i Sørishavet hver sesong tidlig på 30-tallet, altså i glansdagene for hvalfangsten i Antarktis, for å bli til margarin og såpe. Det medførte kollaps av bestanden.

Tre norske kvinner Den australske forfatteren er i Norge med sin nye roman, «Kanten av isødet» om tre norske kvinner som mot alle odds ble eventyrere og kom til Antarktis.

DRO LANGT: Den australske forfatteren Jesse Blackadder har væt i Norge og Sandefjord en rekke gange for å gjøre reseach. Hun har møtt familiene til de tre kvinnene som bokas hovedpersoner er basert på.  Foto: Jacques Hvistendahl/ Dagbladet
DRO LANGT: Den australske forfatteren Jesse Blackadder har væt i Norge og Sandefjord en rekke gange for å gjøre reseach. Hun har møtt familiene til de tre kvinnene som bokas hovedpersoner er basert på. Foto: Jacques Hvistendahl/ Dagbladet Vis mer

Utgangspunktet for romanen er virkelige hendelser. Forfatter Jesse Blackadder (ja, hun er født med etternavnet «Sorte orm») har vært i Norge flere ganger og møtt familiene til damene som bokas hovedpersoner er basert på.

- Jeg leste om de første kvinnene som reiste til Antarktis. Og så kom jeg over et bilde av Ingrid Christensen fra 1931, i ei bok på biblioteket i Sidney. Ingrid sitter sammen med Mathilde Wegger om bord i hvalbåten Thorshavn, som var en del av hvalflåten til hennes mann. Mens Mathilde ser ned, ser Ingrid rett på oss med et utfordrende blikk. Jeg måtte finne ut mer om denne kvinnen, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingrid var gift med Sandefjords «hvalkonge» Lars Christensen, og foretok fire reiser til Antarktis sammen med ektemannen, om bord på Thorshavn. Dette var de intense toppårene for hvalfangst i Antarkis, i sesongen var havet farget rødt av hvalblod.

Kom hun i land? På sin første reise til isødet i 1931, var Ingrid 38 år og mor til seks barn. At ei seksbarnsmor forlot sine barn for eventyr som kunne medføre fare og risiko, var uvanlig.

Den deprimerte enken Mathilde ble nærmest tvunget til å bli med som Ingrids ledsager.

DRAMATISK: Hvalfangst i Antarktis. Arkivbilde.
DRAMATISK: Hvalfangst i Antarktis. Arkivbilde. Vis mer

De to kvinnene ble de første identifiserbare kvinnene som fikk se det mektige antarktiske fastlandet.

Kom hun i land? - Vi vet ikke om Ingrid noensinne kom i land i Antarktis. Verken hun selv eller mannen hennes skriver et ord om det. Det er så mange historier om mannlige utforskere og eventyrere mens det er påfallende lite informasjon om de første kvinnene i Antarktis. Jeg ville fortelle kvinnenes historier.       

En rekke kvinner hadde søkt om å få være med på ekspedisjonene til både Scott, Shakleton og Mawson - og fått avslag på grått papir. Det passet seg ikke med kvinner i et slikt maskulint miljø, det skapte bare problemer, var tankegangen.

- De norske kvinnene som dro med hvalfangsten, var de eneste som faktisk klarte å komme seg til det antarktiske fastlandet før midten av 40-tallet, forteller hun.
 
I romanen «Kanten av isødet» kjemper de tre hovedkarakterene om å bli den første kvinnen som setter sine bein i land i Antarktis. Men hvorvidt det var slik konkurranse i virkeligheten, vet Blackadder ikke. Hun understreker at romanen er fiksjon.

- Hvorfor har du likevel beholdt kvinnenes ekte navn?

ISENDE EKSOTISK: Forskningsttasjon, drivis, isfjell, fjell, snø. Her i fint vær. Foto: Foto: Gunilla Heick
ISENDE EKSOTISK: Forskningsttasjon, drivis, isfjell, fjell, snø. Her i fint vær. Foto: Foto: Gunilla Heick Vis mer

- Det var viktig for meg å hylle disse eventyrlystne kvinnene som knapt er blitt nevnt.

Eventyrlysten Ingrid Christensen var en kvinne i maktposisjon og var gift med en av tidas mektige menn som alene hadde finansiert flere ekspedisjoner. Rikdommen og ektemannen var hennes vei til Antarktis.

Den tredje kvinnen i romanen som nærmest lurer seg om bord i skipet, er basert på kvinnen Lillemor Rachlew. Hun bodde i London og hadde jobbet med veldedighetsarbeid i slummen.

Jesse Blackadder sier at Lillemor framstår som en moderne, modig og litt skandaløs kvinne, fordi hennes eldre ektemann, Cato Rachlew, norsk marineattaché i London, hadde forlatt sin kone og barn for hennes skyld.  

- Hun var den kvinnen som interesserte meg mest. På bilder ser vi en eventyrlysten kvinne i skinnpels som jakter på sel med rifle.   

HVITT OG VAKKERT: En sel svømmer mellom isbergene nær den britiske forskningsbasen. En rekke interessante og viktige forskningsprosjekte pågår som kjent i Antarktis. Foto: REUTERS/Alister Doyle
HVITT OG VAKKERT: En sel svømmer mellom isbergene nær den britiske forskningsbasen. En rekke interessante og viktige forskningsprosjekte pågår som kjent i Antarktis. Foto: REUTERS/Alister Doyle Vis mer

Det er kjent at Lillemor skrev dagbok fra turen, men Blackadder har ikke lyktes med å finne hennes bøker.

- Jeg lette i arkiver og hos Polarinstituttet og spurte alle jeg snakket med og var lenge sikker på at dagbøkene skulle dukke opp. Heldigvis skriver jeg fiksjon. Når researchen stopper opp, kan jeg bare dikte, ler hun.

TROLL, ANTARKTIS:Området rundt den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud land på Antarktis.  
Foto: Heiko Junge / SCANPIX
TROLL, ANTARKTIS:Området rundt den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud land på Antarktis. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Vis mer