- IKKE HELE SANNHETEN: Leder Ragnhild Lied anbefaler rektor Per Øyvind Strand å snakke med lærerne sine. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
- IKKE HELE SANNHETEN: Leder Ragnhild Lied anbefaler rektor Per Øyvind Strand å snakke med lærerne sine. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Norske lærere samarbeider

Ikke vis dem mistillit.

Debattinnlegg

I Dagbladet fredag skriver rektor Per Øyvind Strand at norsk skole presterer på et middelmådig nivå. Dette er et lett gjenkjennelig retorisk knep hvor man overdriver de negative kvalitetene ved det fenomenet man ønsker å endre. Det er ingen tvil om at norsk skole kan bli bedre. Men internasjonale sammenlignende tester forteller på langt nær hele sannheten om kvaliteten på norsk skole.

Vi er enig med Strands utgangspunkt at mer og bedre samhandling i personalet er et viktig potensiale for forbedring i skolen. Å pålegge alle lærerne å være til stede i et visst antall timer i tillegg til undervisningen, er imidlertid verken en nødvendig eller tilstrekkelig forutsetning for å skape høyere kvalitet på samarbeidet. Godt samarbeid er noe man skaper med pedagogiske virkemidler, ikke med pålegg. Slik sett står skolelederen i samme posisjon overfor sitt personale som læreren overfor sine elever: man kan ikke pålegge læring, verken når det gjelder samarbeid eller andre læringsmål. En hovedoppgave for skolelederen er derfor å motivere til samarbeid og samhandling.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Det er dessuten vanskelig å kjenne seg igjen i rektor Strands påstand om at «den enkelte (lærer) i ekstrem grad har anledning å komme og gå som de vil». For det første har Strand, som er rektor på en ungdomsskole, anledning til å pålegge lærerne å være til stede 73 prosent av årsverket, 1225 timer i året. I få andre land kan rektorer styre så mye av lærernes tid. Også OECDs nylig publiserte lærerundersøkelse TALIS, viser at norske lærere samarbeider mer enn lærerne i de fleste av de 34 landene som deltar i undersøkelsen, også mer enn finske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når over 90 prosent av norske lærere sier at de tilbringer 37,5 timer på skolen i gjennomsnitt hver uke, og de samtidig stemmer rungende nei til å bli pålagt dette gjennom en arbeidstidsavtale, har de sine grunner. Både Tidsbrukutvalget og en rekke andre undersøkelser har vist at etter hvert som lærere i økende grad har blitt pålagt tilstedeværelse og fått mer av sin tid styrt av ledelsen, har de fått stadig mindre tid til kjerneoppgavene, forberedelse og etterarbeid knyttet til undervisningen. I stedet har de blitt nedlesset av byråkratiske dokumentasjonsoppgaver.

Men det er også forbløffende store forskjeller mellom skoler når det gjelder hvor mye tid ledelsen pålegger lærerne å være på skolen i tillegg til undervisningstiden. Det tyder på store forskjeller i rektorenes vurderinger av hvor mye de trenger å bestemme over lærernes tidsbruk for å utvikle skolen og heve kvaliteten. Forskjellene reflekterer trolig ulike oppfatninger av hvordan ledelse av en høyt kvalifisert profesjon bør utøves. Vi for vår del mener det er avgjørende at lærere får tid og rom til å utøve et profesjonelt skjønn i sitt arbeid, også når det gjelder prioritering av tid mellom ulike oppgaver.

Dersom rektor Strand har problemer med at enkelte lærere kommer og går, og ved det melder seg ut av det faglige fellesskapet, er det vårt råd at han tar det direkte opp med den eller de det gjelder. Det er mye bedre enn å innføre pålegg som hele personalet oppfatter som mistillit. Det innbyr dessuten ikke til fellesskap og samhandling å uttale at det er rektor som har ansvar for resultatene. Et viktig tegn på kollegialt fellesskap er at man tar felles ansvar, både for alle elevene og for læringsresultatene deres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook