<p>STJERNEGUTT: NRK P3-anmelder Marius Asps vurdering av The Weeknd-singelen «Starboy» blir nevnt i Hannah Kolås' kritiske kommentar om norsk musikkanmelderi. Foto: NTB Scanpix
</p>

STJERNEGUTT: NRK P3-anmelder Marius Asps vurdering av The Weeknd-singelen «Starboy» blir nevnt i Hannah Kolås' kritiske kommentar om norsk musikkanmelderi. Foto: NTB Scanpix

Vis mer

Musikkanmeldelser

Norske musikkanmeldere refses: - Pompøst, pretensiøst og parodisk

Journalist Hannah Kolås mener språket til flere norske anmeldere er uforståelig.

(Dagbladet): Det gir Kolås uttrykk for i en kommentar publisert på medienettstedet Medier24 i går:

«Ein ukultur har breidd om seg blant landets musikkanmeldarar.

Ein pompøs, pretensiøs og parodisk ukultur.»

For å illustrere dette trekker hun fram anmeldelser fra NRK P3, Dagens Næringsliv og Dagbladet.

I kommentaren presiserer Kolås at hun aldri har jobbet som musikkanmelder, og at hun ikke har noen erfaring fra området eller sjargongen som blir brukt.

Samtidig skriver hun at hun som forbruker forventer å få «presentert en tekst som i det minste er forståelig» og som hun «får et visst utbytte av».

«Som journalist forventar eg at mine bransjekolleger hostar opp noko anna enn noko som høyrest ut som det kjem direkte frå ein svadagenerator.» skriver Kolås videre.

Overrasket

I tillegg kritiserer kommentarforfatteren innfallsvinkelen til flere musikkanmeldere, som hun mener er for subjektiv:

«Om kritikken kun baserer seg på ein person si subjektive meining, så har den heller ikkje nokon stor verdi for publikum.» hevder Kolås, som noen ganger opplever anmeldelser som «en intern debatt musikkeliten imellom» mer enn forbrukernyttige tekster.

Sandeep Singh har tidligere vært musikkanmelder i Dagbladet, og jobber i dag i VG. Han skrev en av anmeldelsene som Kolås kritiserer i sin kommentar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er overrasket over at Kolås, som er journalist, etterlyser mindre subjektive anmeldelser.

- Anmeldelsen er en av de mest subjektive sjangerne innenfor journalistikken, og inngår i kommentarjournalistikken, påpeker Singh.

Filterfunksjon

Han beskriver en musikkanmelders oppgave slik:

I VG: Sandeep Singh er i dag musikkanmelder i VG, og har også vært dommer i «Idol» (bildet). Foto: Berit Roald / NTB scanpix
I VG: Sandeep Singh er i dag musikkanmelder i VG, og har også vært dommer i «Idol» (bildet). Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

- Kort fortalt: Å være et filter mellom musikkbransjen og leseren, hvor anmelderen er en uavhengig part som er i stand til å gi en ærlig og habil analyse av produktet.

Singh kjenner seg imidlertid igjen i Kolås' beskrivelse av enkelte norske musikkanmeldere.

- Det hender selvfølgelig at vi anmeldere bruker rare metaforer og tidvis tåkete beskrivelser når vi skal sette ord på lyd. Musikk, som alle andre kunstformer, er ikke håndfast. Jeg synes riktig nok at de eksemplene hun har valgt er ganske tynne. Om det er de verste eksemplene hun finner av språklig tomgang, har hun gjort usedvanlig dårlig research, sier Singh - som samtidig erkjenner at han kunne ha formulert seg skarpere i Kolås' utdrag fra hans Astrid S-anmeldelse.

- Men hvis man ser i sammenheng med resten av anmeldelsen er den ganske konkret.

Hannah Kolås avviser overfor Dagbladet at hun har gjort dårlig research.

- Hvis han synes de eksemplene jeg har trukket fram ikke er så gale, og som jeg har fått respons på er grusomme, underbygger det det jeg viser til: At det er mye pompøse metaforer ute og går.

- Er det problematisk at leseren ikke forstår hva som blir skrevet i en anmeldelse, Sandeep Singh?

- La meg si det slik at noe av kritikken fra Kolås er berettighet. Vi ender ofte opp med å være i en boble for de som er over gjennomsnittet musikkinteresserte, og det er greit at noen som ikke er det sier ifra. Det er jo viktig at folk forstår innholdet, hvis ikke er det meningsløst å skrive det. Samtidig kan vi ikke dumme det ned for mye. Det er viktig å holde et visst nivå på anmeldelsene og ikke undervurdere leseren, mener Singh.

- Hvis man skal skrive anmeldelser for folk som ikke er eksponert for musikk, om hver anmeldelse skal begynne fra ABC, blir det et veldig infantilt nivå. Da ender man opp med å skrive anmeldelser for sjuåringer.

EKSEMPEL: Sandeep Singhs anmeldelse av popkometen Astrid S (bildet) blir trukket fram som et eksempel i Hannah Kolås' kommentar om norske musikkanmeldere. Foto: NTB Scanpix&nbsp;
EKSEMPEL: Sandeep Singhs anmeldelse av popkometen Astrid S (bildet) blir trukket fram som et eksempel i Hannah Kolås' kommentar om norske musikkanmeldere. Foto: NTB Scanpix  Vis mer

- Banaliteter er fienden

I sin kommentar trekker Hannah Kolås også fram et utdrag fra en anmeldelse skrevet av NRK P3s musikkanmelder Marius Asp.

I en mail til Dagbladet skriver Asp at det for ham alltid har vært et viktig mål å eksperimentere språklig og tøye grensene for hvordan noe kan sies.

- Klisjeer og banaliteter er fienden. Så får det heller bli litt pretensiøst nå og da, skriver Asp.

- Jeg skriver for musikkinteresserte lesere av alle avskygninger. Erfaring tilsier at de fleste av dem besitter grunnleggende leseferdigheter. Om et ord skulle oppleves fremmed hist og her, anbefales den nyttige kombinasjonen google og fantasi.

I motsetning til Kolås mener Asp at en anmeldelse ikke kan bli for subjektiv.

- Kolås viser at hun simpelthen ikke har forstått grunnpremisset for sjangeren hun skriver om. Det svekker naturligvis kronikken hennes, mener P3-anmelderen.

- Dummeste jeg har hørt

Heller ikke Dagens Næringsliv-anmelder Audun Vinger har forståelse for kritikken av norske musikkanmeldere.

- Jeg er ikke enig i det hele tatt. Det er umulig å skjønne noe som helst uten metaforer i dagens virkelighet, sier Vinger som kommentar til Kolås' påstand om at det har oppstått en «pompøs, parodisk og pretensiøs ukultur» blant norske musikkanmeldere, og at flere anmeldelser ikke er forståelige.

- Det er helt klart en tendens til at folk prøver å skrive mer fantasifullt og assosiere litt friere. Men det å klage på at norske journalister og skribenter prøver å bruke språket er det dummeste jeg har hørt, fortsetter DN-anmelderen.

Vinger mener at forbrukertanken som Kolås etterlyser i norske musikkanmeldelser var sterkere tidligere, da forbrukere brukte penger på musikk.

Denne tankegangen er en saga blott i 2016 når folk kan høre musikk nærmest gratis, hevder Vinger.

- Musikkanmeldelser i 2016 er ikke forbrukerstoff, det er tekster som skal kommunisere med folk som er opptatte av musikk. Det er kulturstoff, ikke forbrukerstoff. Og om man ikke skal kunne bruke det norske språket fantasirikt i kulturstoff, hvor skal man bruke det da?

MUSIKKANMELDER I DN: Audun Vinger. Foto: NTB Scanpix
MUSIKKANMELDER I DN: Audun Vinger. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vingers anmeldelse av Highasakites nyeste album ble trukket fram som et eksempel i Kolås' kronikk. Det stiller anmelderen seg uforstående til.

- Det er en av mine beste anmeldelser fra det siste året, og meget lett forståelig, mener DN-skribenten.

Får støtte

Hannah Kolås sier til Dagbladet at hun har fått både positive og negative reaksjoner på kommentaren.

- Først og fremst er det mange som er enige i det jeg har skrevet, og sier at det setter ord på noe de har tenkt på lenge, forteller journalisten.

Hun synes det er dumt at flere, inkludert musikkanmelderne Dagbladet har vært i kontakt med, har hengt seg opp i avsnittet om subjektivitet versus objektivitet i musikkanmeldelser.

- Det er ikke det som er hovedtanken bak teksten. Det er klart at det er klin umulig for en person å unngå å være subjektiv i en anmeldelse, sier Kolås.

Hun avviser at hun ikke har forstått grunnpremisset for sjangeren, slik Asp uttrykker det, men tar samtidig selvkritikk:

KRITISK: Journalist Hanna Kolås mener norske musikkanmeldere ikke skriver lesevennlig. Foto: Lars Andersen
KRITISK: Journalist Hanna Kolås mener norske musikkanmeldere ikke skriver lesevennlig. Foto: Lars Andersen Vis mer

- Det kan hende at det er enkelt å tolke det feil i kommentaren min.

- Uforståelige metaforer

Kolås sier videre at det er flust av dyktige musikkanmeldere i landet, men at hun i noen tilfeller synes at budskapet i en anmeldelse forsvinner i forsøket på å være kreativ og nyskapende.

- Retninga det beveger seg mot er veldig lite leservennlig. Jeg synes at det de siste årene har vokst fram en ukultur der anmeldere kan finne på å lage tekster bestående av uforståelige metaforer som ikke nødvendigvis gjør teksten noe bedre.

- Bør en anmelder kunne forvente et visst referansenivå av folk som leser musikkanmeldelser?

- Selvsagt. Men det hjelper ikke hvis det er innpakket i et språk som ikke gir mening.

Kolås vil ikke gå med på at forbrukertanken i musikkanmelderiet er en saga blott, slik Vinger hevder.

- Jeg synes ikke vi kan si takk og farvel til forbruksjournalistikken i musikkanmeldelsene. Musikk er en så allmenn ting at man ikke kan forvente at folk som klikker seg inn og vil lese om for eksempel Justin Bieber skal sitte på en haug med informasjon, sier journalisten.

- Av og til virker det som om musikkanmeldere kun skriver for og til andre musikkanmeldere. Da blir det som en slags intern debatt. Jeg stiller spørsmålstegn ved hvem de skriver for, avslutter hun.