I RETTEN:  En 15 år gammel jente ble fredag dømt til forvaring for drapet på Anna Kristin Gillebo Backlund ved instistusjonen Små enheter i Asker. Cecilie Nakstad er jentas forsvarer.  Foto: Hans Arne Vedlog
I RETTEN: En 15 år gammel jente ble fredag dømt til forvaring for drapet på Anna Kristin Gillebo Backlund ved instistusjonen Små enheter i Asker. Cecilie Nakstad er jentas forsvarer. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Norske myndigheter er indirekte skyld i drapet på Anna Kristin Gillebo

De bør ikke få skyve et traumatisert barn foran seg.

Meninger

Fredag ble femtenåringen som drepte Anna Kristin Gillebo dømt til forvaring. Når man tenker på overgrepene og feiltrinnene som er gjort av det offentlige gjennom hennes barndom og ungdomstid, er dommen direkte skammelig.

Det er helt klart at noen burde oppdaget overgrepene jenta ble utsatt for gjennom mange år. Med tanke på at hun må ha utviklet disse voldelige trekkene over tid, ikke våknet slik en dag, burde varsellamper ha lyst tidligere. Derfor kan man påstå at det offentlige indirekte er skyld i drapet. Denne tragedien skyldes at verken skole, barnevern eller andre klarte å gripe inn tidlig nok.

Jenta var i et behandlingsopplegg da hun utførte handlingen. At verken behandlere eller andre tok truslene om vold på alvor, muliggjorde drapet. Det underbygger videre at dette ikke ligger på jentas skuldrer, men på det offentliges. Helsevesenet og barnevernet har gjort så mange feil i denne saken at det kan beskrives som en skandale

Rettens beslutning må være basert på en forestilling om at jenta handlet av egen fri vilje. Det kan hun ikke ha gjort. Handlingen ble muliggjort av udugelige profesjonelle, av at hun ble sviktet av mange av dem som skulle gi henne trygghet. De bør stilles til ansvar, ikke bare ovenfor jenta, men også ovenfor familien til Gillebo. De bør ikke få skyve et traumatisert barn foran seg og si: "Det var hennes skyld".

Derfor vil jeg kalle dommen et justismord. Når man legger skylden på denne jenta og stiller henne til ansvar sier man indirekte at hun er skyld i overgrepene som ble påført henne. Noe hun selvsagt ikke er.

I FNs barnekonvensjon står det: "Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer skal barnets beste være et hensyn". På hvilken måte kan dette misforstås? I hvert fall ikke slik at det er forsvarlig å dømme en femtenåring for en handling hun begikk fordi alle de som burde ha reagert, ikke gjorde det.

Videre står følgende: "Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det ta hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle de egnede, lovmessige og administrative tiltak for dette formål". Med tanke på alle voksenpersonene som har vært med på å bryte disse punktene, kan ikke forvaringsdommen bli stående uten at det er et tilfelle av total kollaps av offentlig ansvar.

I punkt tre i samme artikkel heter det at "partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barnets omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn".

Hadde det offentlige fulgt disse punktene konvensjonen, ville ikke Gillebo ha blitt drept. Hadde bruddene blitt tatt på alvor, ville jenta fått adekvat omsorg og det offentlige blitt stilt til ansvar mye tidligere.

Her kan det se ut til at det offentlige har overført sitt eget ansvar på et barn i en total og vedvarende livskrise. Skal vi virkelig tolerere dette?