KONSERT: Rolf Wallins «Fiolinkonsert» får verdenspremiere i Royal Albert Hall i disse dager. På bildet sees den walisiske sangeren Katherine Jenkins fra 2016. Foto: AP Photo / Matt Dunham / NTB scanpix
KONSERT: Rolf Wallins «Fiolinkonsert» får verdenspremiere i Royal Albert Hall i disse dager. På bildet sees den walisiske sangeren Katherine Jenkins fra 2016. Foto: AP Photo / Matt Dunham / NTB scanpixVis mer

Norske orkestre på prestisjetunge scener

Men norsk musikk er bare i varierende grad til stede når orkestrene drar utenlands.

Kommentar

Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester har nettopp levert vellykkede utekonserter på Slottsplassen og Torgallmenningen. Dette er ypperlige arenaer som trekker et stort publikum. Egentlig burde alle norske symfoniorkestre vise seg fram på denne måten. I disse dager drar våre to nasjonalorkestre til noen av Europas mest prestisjetunge scener. Oslo-orkesteret besøker Edinburgh-festivalen - en av de viktigste i Europa - mens kollegene fra Bergen gir konserter i England, Nederland, Tyskland og Polen. Er det noen framføringer av norsk musikk på disse turneene, eller er det de utenlandske managementene som bestemmer det meste?

Programmet til Oslo-Filharmonien i legendariske Usher Hall i Edinburgh har fravær av norske komponister. Richard Strauss' «Don Juan» er et virtuost standardstykke som de fleste orkestre spiller med jevne mellomrom, men er ikke et spesielt originalt valg. Hovedverket - Prokofievs Sjette symfoni – er kvalitetsmusikk som har relevans også i dag. Det er selvsagt et poeng å framføre russisk musikk når sjefdirigent Vasily Petrenko kommer fra samme land og bedre enn de fleste kjenner musikkens estetikk og dybde. Det som redder situasjonen sett med norske øyne, er solisten Lise Davidsen som den senere tid har tatt verden med storm og er blitt en sangattraksjon. Richard Strauss' «4 Lieder» opus 27 passer hennes stemme ypperlig, men programmet som helhet mangler altså norsk musikk. Dette bør endres til neste gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bergen Filharmoniske Orkester besøker denne uken fire berømte konsertsteder: Royal Albert Hall (BBC Proms), Concertgebouw i Amstedam, Chopin-festivalen i Warszawa og kanskje Europas hotteste konserthus for tiden, den nylig åpnede Elbphilharmonie i Hamburg. Er det noe norsk musikk på disse konsertene?

Jeg fant ett verk, verdenspremieren på Rolf Wallins «Fiolinkonsert» skal spilles i Royal Albert Hall. Wallin er en av Skandinavias fremste nålevende komponister som definitivt bør påkalle interesse også andre steder. Solist er Alina Ibragimova. Sjefdirigent Edward Gardner er fra England, og Benjamin Brittens klaverkonsert med Leif Ove Andsnes skal framføres i Warszawa og Hamburg. Programmet ellers på turneen består av Richard Wagners overtyre til «Den flygende Hollender», Brahms' «Fiolinkonsert» med James Ehnes som solist, og Ignacy Jan Paderewskis «Ouverture» (Warszawa).

Hovedverket på Bergen Filharmoniske Orkesters turné er Sibelius' 5.symfoni (Amsterdam) og Sibelius' 2.symfoni (London, Warszawa og Hamburg). Nordens desidert største og viktigste symfoniker trekker selvsagt publikum, og disse to verkene er den finske komponistens beste musikalske ytringer.

Eksisterer det norsk musikk som kunne blitt spilt på konsertene med Norges to beste symfoniorkestre? Selvsagt. Foruten verk av Grieg og Svendsen er det mange andre gode titler å velge blant. Ludvig Irgens Jensens «Passacaglia», Egil Hovland «Fanfare og Koral», Harald Sæverud «Sinfonia Dolorosa» eller verk av våre beste unge komponister som Jan Erik Mikalsen, Ørjan Matre, Eivind Buene og Maja Ratkje. Det er mange flere.

Det er et prinsipp at norske tilskuddsparter ikke legger seg opp i den kunstneriske programmeringen til kulturinstitusjoner. Samtidig bør orkestrene i større grad våge å fremme norsk musikk når de turnerer ute i verden. Det synes å være varierende vilje til dette.