Hva har en norsk politiker til felles med en japansk drosjesjåfør? Ikke så mye, men i møte med kriser reagerer de omtrent på samme måte. Da tsunamien rullet inn over Japan den 11. mars i år, hoppet en australsk journalist inn i en drosje og ba sjåføren om å trå jernet flatt. Oppfordringen skulle egentlig ha vært unødvendig, for mot dem tordnet en seks meter høy mur av vann.

Men japanere er over gjennomsnittet pliktoppfyllende, så sjåføren stoppet ved første lyskryss, fordi han fikk rødt signal. Australieren protesterte, men sjåføren svarte med å vise til trafikkreglene. I Japan er regler veldig viktige. Australieren hevet stemmen og grep sjåføren i kragen, mens han lot skjellsordene hagle. Det hjalp, for sjåføren lot til slutt regler være regler, og slik berget de begge livet.

Så hva er parallellen mellom drosjesjåføren og politikeren? Vel, en norsk politiker har det samme forholdet til kriser og protokoller som den japanske drosjesjåføren hadde til tsunamier og trafikkregler. Men vel å merke bare dersom politikeren ikke selv er truet.

Her er et eksempel: Det har lenge vært klart at verden trues av sultkatastrofer, miljøødeleggelser og konflikter i et apokalyptisk omfang. Årsaken er befolkningsvekst, klimaendringer, overfiske, økte energipriser og en stadig raskere utarming av ikke fornybare fosfat- og grunnvannsressurser, med en forventet nedgang i matproduksjonen.