Norske skyggesider

Overbevisende historier om menneskefiendtlig politikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det er vanskelig å skrive kynisk og fiffig om Margreth Olins debutbok. Klisjéfylte karakteristikker presser seg på, og det er bare å gi etter: Et forsvar for de svake. En stemme til de stemmeløse. Se den andres ansikt . Filmskaperen Margreth Olin er vår tids urolige samvittighet. Men hun vil hardnakket nekte for at hjemløse, krigsofre, flyktninger og narkomane er svake mennesker. De er bare usynlige. Uønskede.

Plass til alle

Tekstene i «Ingen vet hvem jeg er» er hentet fra Olins lørdagsspalte i Dagbladet, i perioden januar 2005 til januar 2007. De er selv preget av store ord og fraser som det er vanskelig å være uenig i. I et nyskrevet forord finner vi en slags programerklæring: «For meg starter politikk ved det enkelte mennesket. Ønsket om et menneskelig samfunn, et samfunn som er tilpasset mennesket, ikke omvendt. På Grand Kafé på Stranda var det plass til alle. Det er en slik verden jeg søker, i alt jeg gjør, det er umulig å tenke det annerledes». Ei bok bare bestående av slike slogans, ville vært uleselig. Men de er ikke karakteristiske. Hver tekst forteller en historie, om en asylsøker som har fått avslag, en narkoman som har begått selvmord, et barn som er blitt utsatt for vold, og de er videreformidlet med så mye innlevelse og poesi at de minner om små noveller.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer