Norske soldaters innsats

IVAR JOHANSEN

fra kampanjen «Nei til nye NATO» hevder i et innlegg (26/5) at Høyre vegrer seg for å stille opp i offentlig debatt og dermed svikter norske soldater.

Dette er en åpenbar skivebom. Høyre har tatt og tar debatten om forsvars- og sikkerhetspolitikken i et bredt spekter av fora. At vi ikke kan stille i debatt mot «Nei til nye NATO» på et hvert pub-møte er en annen sak.

For norske soldater er det selvsagt viktig å ha full politisk støtte for det oppdraget som skal løses - en skal ikke kunne så tvil om legitimiteten av et oppdrag etter at avdelingen er reist ut. Vi må imidlertid leve med at det stort sett alltid vil finnes en opposisjon som mener at det er feil av Stortingets flertall og Regjeringen å sende militære bidrag ut i internasjonale operasjoner. En kan derimot ikke leve med politikere som gir politisk oppbacking før avdelingenes utreise, men som snur til dolkestøt når soldatene kommer i vanskelige situasjoner som en følge av det oppdrag de er satt til å gjøre. Det vil aldri Høyre gjøre.

Johansen spør om Høyres holdning til situasjonen i Irak. Høyre mener at uavhengig av hva en mente om krigen, som Regjeringen mente ikke var tilstrekkelig folkerettslig forankret, må en kunne enes om hva som er viktig i dag. En må nå ta stilling til hvordan en best kan bidra til å stabilisere Irak og skape grobunn for økonomisk utvikling og demokratisering. Norge bidrar i dette arbeidet på flere fronter. Et av de viktigste bidragene har vært vår del av stabiliseringsstyrkene i Basraregionen, et ingeniørkompani fra Telemark bataljon. Ingeniørkompaniet har således virket som en del av den stabiliseringsstyrken FN har etterspurt bidrag til, ikke en del av okkupasjonsstyrkene. Norge har med bakgrunn i klare FN-mandat (Sikkerhetsrådets resolusjoner nr 1483 og 1511) gått inn i arbeidet med å gjenoppbygge Irak, og kommet godt i gang med et svært viktig arbeid. For Iraks befolkning, og for stabiliteten i regionen.

Å FORLATE IRAK

i dag er ikke en løsning, verken for stabiliseringsstyrkene eller for okkupasjonsstyrken. Det vil være å overlate den Irakiske befolkningen til borgerkrig og håpløshet.

Hvorfor skal så lille Norge delta i internasjonale operasjoner? Det er fordi vår sikkerhet avhenger av mer enn hva som skjer i umiddelbar nærhet til vår egen nasjons grenser. Det er fordi det er i vår interesse å ha et sterkt og relevant NATO. Og, det er fordi vi som et lite men internasjonalt folk bør være med på å bidra for andre folk der vi kan. Dette har dermed to sider. For det første er det slik at hendelser og politiske systemer på den andre siden av kloden i høy grad kan angå Norges og alliansens sikkerhet. For det andre kan vi ikke være bekjent med å «være oss selv nok».

Verdensfred angår oss alle. Derfor bør Norge, der vi har ressursene og forutsetningene, spille en rolle for å fremme økonomisk utvikling, demokratisering og politisk stabilitet. I dagens sikkerhetspolitiske bilde er det viktig at vi makter å se ulike virkemidler i sammenheng. Humanitær bistand, diplomati og bruk av militær makt passer ofte til hver sin situasjon, men må også noen ganger brukes samtidig. Situasjonen i Afghanistan er et godt eksempel på det siste. Her må det benyttes harde virkemidler for å gi rom for de myke. Militærmakt var og er avgjørende for muligheten til å yte effektiv bistand, for at demokratiet skal seire og for at det afghanske folket skal få ro og stabilitet til å utvikle landet sitt.