Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Torkjell Leira, «Kampen om regnskogen»

Norske svin på regnskogen

Om hvordan Torbjørn Røe Isaksen ble «Hydros mikrofonstativ».

FÅR SLAKT: I sin nye bok «Kampen om regnskogen - sannheten om Norge i Brasil», slakter samfunnsgeograf Torkjell Leira det han omtaler som Norges dobbeltrolle i Amazonas. Klipp: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

BOK: I boka «Kampen om regnskogen» beskriver samfunnsgeograf og capoeira-trener Torkjell Leira et paradoks ved Norges rolle i Brasil: Samtidig som vi har brukt enormt med penger på å beskytte regnskog, har AS Norge investert langt mer i «aktiviteter som raserer den».

Den norske stat har brukt om lag ni milliarder til støtte for skogen, mens norsk landbruk og havbruk importerer brasiliansk soya fra selskaper med usikkert opphav. Mye skog hogges nemlig for å gi rom for soyaplantasjer. Oljefondet har ifølge Leira investert 180 milliarder i «bransjer med høy risiko for regnskogødeleggelse.»

Giftige lekkasjer

Utgangspunktet for Leiras gjennomgang av næringslivskarnevalet i Brasil er Alunorte-skandalen. I 2018 måtte Norsk Hydro innrømme at det hadde vært ulovlige lekkasjer fra alumina-raffineriet i havnebyen Barcarena.

Alunorte ble symbol på hensynsløs kapitalisme. Spørsmålet om hva som gikk galt er motoren i boka.

Selv om omfanget av skadene på lokalmiljø er uklare, fikk Hydro en stor bot og ble pålagt produksjonskutt. Året etter rullet hoder da Hydro skiftet konsernsjef.

Bokas styrke er at Leira har arbeidet med Brasil i en generasjon og trekker opp bakteppet fra slutten av attenhundretallet da Lorentzen-rederiet etablerte seg.

Brasiliansk industri kunne være en ganske rå affære, særlig for arbeiderne.

Lorentzens båt fraktet et parti på 150 arbeidere opp Amazonas for å jobbe i gummi-bransjen Da kontraktene var ferdige og arbeiderne skulle tilbake ned elva, noterte Ludvig Lorentzen at bare 16 av dem fremdeles var i live.

Kongen som døråpner

Seinere giftet arving Erling Lorentzen seg med prinsesse Ragnhild og på sekstitallet kom Kong Olav på statsbesøk til militærdiktaturet.

Med Lorentzen som los ankom en rekke bedrifter Brasil i det Leira betegner som et «samrøre» mellom norsk næringsliv og militærregimet.

Hydro var tidlig ute, blant annet som eier av en bauksitt-gruve som forårsaket ødeleggelser i regnskogen.

Men den store veksten i norske investeringer kom på 2000-tallet, da den brasilianske oljeindustrien tok av. 200 norske bedrifter har i dag investert 200 milliarder i landet. Brasil er det tredje største investeringsområdet for Norge etter EU og USA.

Leira forteller at regnskogsengasjementet vokste fram av urfolksengasjement. Stammene ble gjerne fordrevet eller drept når skogen ble hogde. Med Gro Harlem Brundtlands rolle i FNs rapport om bærekraftig utvikling, «Vår felles framtid» fra 1987, ble regnskogens betydning for klimaet satt på agendaen.

I denne perioden ble Regnskogsfondet unnfanget, en av de største norske bistandsorganisasjonene i dag, og den som har hatt suverent mest å si for Amazonas.

Samtidig gjennomgikk Brasil en demokratisk revolusjon som kulminerte i at den tidligere fagforeningslederen Luis Inàcio Lula da Silva ble president. Titalls millioner av mennesker løftet seg opp av fattigdom og rettsvesenet ble uavhengig.

Det store kuppet

Resultatet var at en omfattende korrupsjonssak kom til overflaten. Lava Jato-skandalen førte til at den politiske eliten og de største bedriftene lå nede for telling i åra 2014–2016. Det var gode nyheter for norske selskaper som benyttet anledningen til å forsyne seg av godtefatet.

Leira forteller hvordan Statkraft i 2015 sikret seg en stor andel i et brasiliansk energiselskap, der morselskapet hadde vunnet kontrakter ved bestikkelser.

Statkraft rapporterte selv om mulig korrupsjon et par år seinere, men forfatteren spekulerer i om Statkraft visste dette allerede da de kjøpte seg inn, på grunn av den tette koblingen mellom de to selskapene.

Også Equinor økte sine investeringer i Brasil dramatisk da de nye myndighetene solgte arvesølv til utlendingene. Derfor er det ikke rart at Equinors konserndirektør i Brasil ga uttrykk for respekt for den høyrepopulistiske presidenten Jair Bolsonaros regnskogspolitikk i fjor høst – i et ekko av Erling Lorentzens varme forhold til militærregimet på sekstitallet.

Eier uten snøring

Forlaget Res Publica har levert nok et solid oppspill til debatt.

Hovedspørsmålet er kanskje hvordan den norske stat både kan drive klimapolitikk og samtidig være eier for selskaper som motarbeider politikken.

Hvordan funker det statlige eierskapet i det som i realiteten er internasjonale selskaper?

Leira viser hvordan Hydro fortiet problemene ved Alunorte, men den hardeste dommen felles kanskje over hovedaksjonæren, statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

Næringsministeren framstår som noe av en tusseladd når han redegjør for skandalen i Stortinget ved å lese høyt Hydros versjon av saken. «Hydros mikrofonstativ», konkluderer Leira.