Norske tilløp III

Jeg blir ikke helt fortrolig med denne utgivelsen fra Lars Anders Tomter på bratsj og Håvard Gimse på klaver, uansett hvor fint de begge trakterer instrumentene sine.

Så absolutt ikke i Francks sonate, som egentlig er den berømte fiolinsonaten, også kjent i en versjon for cello. Tomter for sin del har skrevet den ned for bratsj, og mister dermed fiolinversjonens skinnende klang og celloversjonens dype og varme lød. Men de vinner ingenting, verken han eller Gimse.

Utgivelsens andre hovedverk, Henri Vieuxtemps' bratsj-sonate, er derimot skreddersydd for Tomters instrument. På mange måter er det upretensiøs musikk, musikantisk som det pleier å hete når musikken ikke lodder de store dyp, men faller godt i fingrene for utøveren.

Selv må jeg innrømme at jeg synes det er for lite til å bære vekten av en hel CD.