På vei inn i julehøytida ble tidligere biskop Gunnar Stålsett dømt i Oslo tingrett for å ha vist medmenneskelighet overfor en 57 år gammel kvinne ved å gi henne muligheten til å tjene til livets opphold. Lula Tekle har fått avslag på asylsøknaden, men kan heller ikke returnere til Eritrea. Hun er en av rundt 3000 lengeværende ureturnerbare asylsøkere som lever som utstøtt midt i blant oss uten rett til grunnleggende behov som helsehjelp og inntekt.

Etter at Stortinget for noen år sia tok fra ureturnerbare asylsøkere retten til arbeid, har myndighetene bestemt seg for å gå enda hardere til verks ved å straffeforfølge nordmenn som hjelper mennesker som Lula. Stålsett er den andre som er dømt i høst til betinget fengsel. Forretningsmannen Arne Viste sa i likhet med Stålsett at han følger sin kristne tro når han hjelper de mest sårbare og forfulgte blant oss. Regjeringen nøyer seg med et fattigslig juleamnesti til 27 personer så julefreden kan senke seg i KrF, men flertallet på Stortinget er urokkelig og vil ikke fire på reglene som har fått så urimelige konsekvenser.

Både Stålsett og Viste innrømmet å ha brutt loven. Påtalemyndighetens iver, utfallet av de to sakene og myndighetenes ansvar for folk som oppholder seg i landet, må likevel diskuteres. I Frankrike har gode hjelpere sluppet straff for liknende forhold, og ikke minst i landene som på grunn av beliggenheten mottar flest flyktninger, er myndighetene helt avhengig av kirken, humanitære organisasjoner og andre godhetstyranner for å hindre at mennesker går til grunne foran øynene deres. I Norge er lidelsen mindre synlig, og altfor få protesterer på innstramninger så lenge ofrene er navnløse og drives under jorda.